Gullsporen – et kongelig funn
Et av de aller fineste gjenstandsfunnene fra vikingtiden i Norge er en ridespore av purt gull. Den kan knyttes til store, danske konger og gravfunn i Kiev. Men hvordan havnet den i en åker på Østlandet?
Det er vikingtid. Havet står høyere og rekker lenger innover landet enn nå. Kanskje nådde det nesten helt opp til den lille dalsenkningen nedenfor stedet som senere skulle bli kjent som Værne kloster. I skumringstimen står en mann og graver dypt ned i den fete, fruktbare jorden i dalsenkningen. Han ser seg rundt, passer på at ingen oppdager hans gjøremål. For han er i ferd med å skjule en uvurderlig skatt. En spore av det pureste gull, med remmer med de vakreste gullbeslag. En gjenstand så utsøkt at den var forbeholdt konger og deres nærmeste krets. Menn visste at slike sporer gjerne ble lagt ned i konge.- og høvdinggraver for å følge sine eiere inn i det neste liv. Men nå var den hans.
1000 år senere
Selvfølgelig vet vi ikke om det var akkurat slik det foregikk, men vi vet at tusen år senere så finner den svenske landarbeideren Zacharias Andreasson denne fantastiske skatten. Zacharias var en som reiste rundt fra gård til gård for å ta seg arbeid. Denne sommeren eller høsten hadde han fått arbeid på Rød gård i Rygge. Han kjørte hakken i jorden og en glimrende gjenstand fulgte med opp. Han skjønte raskt at det var gull, sies det. For en følelse det må ha vært for en fattig kar å holde en slik ufattelig rikdom. Det er lett å tenke seg at han først ble glad, at han tenkte at nå var alle hans sorger over. Deretter kanskje engstelig. For hva ville skje om noen oppdaget at en enkel landarbeider var i besittelse av en slik rikdom? Ingen ville tro noe annet enn at han hadde tilrøvet seg gjenstanden på ulovlig vis. Han kunne havne i arrest og det som verre var.
Nok et funn – 40 år senere
Vi vet ikke om Zacharias holdt gullklumpen skjult noen år, for så å bli avslørt, eller straks viste den til bonden på gården. Men i 1872 ble funnet dokumentert.
Og ryktet gikk. Det var funnet gull! Bønder og arbeidere i hele kirkesognet fór ut på jordene og vendte muld, torv og stein. Og til slutt, hundre meter fra der de fant gullsporen, fant de en annen men mindre gjenstand. Av purt, skinnende gull. Senere forstår man at gjenstanden er et rembeslag som har sittet ytterst på bøylens skinnreim. Bønder, husmenn og arbeidere hakker og graver, men mer finner de ikke. Klondykestemningen avtar raskt og funnet blir bare en god historie man forteller i sene kveldstimer. Det skal gå hele førti år med sedvanlig pløying, såing og vending av jord, før den siste gjenstanden, smygestolen, plutselig velter opp med mulden. En smygestol er noe man stikker belteenden inn i for å skjule den.
Rygge – et maktsentrum
Alle gjenstandene er av 22.5 karat gull og kan dateres tilbake andre halvdel av 900-tallet, kanskje mellom 970-980. Gullsporen kan dateres såpass nøyaktig, fordi filigransornamenteringen den er dekorert med, er knyttet til en vikingtidsstil som har fått navn etter et berømt skattefunn. På øya Hiddensee i Østersjøen fant de eksklusive gjenstander av gull og sølv som stammer fra høystatusmiljøer og byer som Hedeby, Sigtuna, York og Kiev. Dekoren på smygestolen ligner for eksempel på en draktspenne funnet i en grav i Kiev. Mange mener at stilen og gjenstandene er forbundet med blant annet kongene Harald Blåtann og Svein Tjugeskjegg. Gjenstandene kan ha vært benyttet som gaver fra kongen til sine allierte og på den måten kan sporen ha havnet i Rygge i Østfold. Det som synes sikkert, er at stilen ble brukt av den øverste sørskandinaviske eliten i perioden.
Dette er den mest fornemme av alle gjenstandsfunn fra vikingtiden i Norge og gullsmedkunst i aller høyeste klasse. Så vi har ganske god dekning for å si at Rygge må ha vært et maktsentrum. Storgårdene, langhuset i Råde, Rygge Kirke, dette gullfunnet og alle andre funn på raet, kan føres som bevis for dette. Det er slett ikke umulig at en høvding av et slag har hatt sitt sete her. Ynglingesagaen plasserer da også en legendarisk kong Skjold på Værne.
Gullsporen kommer hjem
Vanligvis er gullsporen å finne i oldsakssamlingen i Oslo. Men fordi Moss by feirer 300 års jubileum i 2020, får den vende hjem. 150 år etter at den forlot Østlandet. Den tredje dagen i januar åpner utstillingen med fakkeltog og en liten folkefest i området rundt Moss by- og industrimuseum. Dette blir en utstilling du må få med deg, litt på linje med kronjuvelene i The Tower. Utstillingen blir laget slik at på veien fram mot ‘det aller helligte’ så vil du få en opplevelse av funnstedet og historien rundt sporen og de andre gjenstandene vil bli presentert med bilder og tekst. Museet ønsker å skape en stemning der du går ut igjen med en høytidelig følelse og en utstilling som får disse tre gjenstandene til virkelig å stå å skinne.
Kilder: Arkeologi.blogspot ved Frans-Arne H. Stylegar, store Norske Leksikon og Moss by- og industrimuseum.