Badet som gir energi og velvære

Et lite, hvitmalt hus i Byparken i Åsgårdstrand er samlingsstedet for byens barskeste damer. I 27 år har medlemmene møttes til morgenbad. Ivrigst er de om vinteren.

Tekst: Tone Solberg

Tre kvinner i badekåper rusler småhutrende mot leideren. Dagens ekstreme høyvann står helt opp til bryggekanten. Fjorden har roet seg ned etter å ha vært pisket opp av stormkast natten før. En lav vintersol sender striper mellom lette skyer som er svakrosa i kantene.
De danner små speil i den småknudrete vannflaten.
– Nå gruer jeg meg virkelig, utbryter Laila, men det er latter og iver i stemmen. Med noen kvalte grøss klatrer tre badedamer ned leideren og står snart med vann til skuldrene. På grunn av fotografen må de bli værende lenger i vannet enn egentlig ønsket, men noen svømmetak er det ikke snakk om.
– Det er for risikabelt å legge ut på svømmetur,
forklarer Harriet. – Det handler om å duppe seg
ned i det kalde vannet, holde seg til leideren og klatre opp igjen.
Vel inne i badehuset, med den hvite frottékåpen enda tettere rundt kroppen, vipper hun frem smart­telefonen og trykker på appen Dukkert. Den viser
5,8 grader i vannet og 4,6 grader i luften.
– Varmere enn på julaften, fastslår hun. Sammen med fem andre familiemedlemmer tok Harriet turen ned til badebrygga da julemiddagen var fortært. Etter en isende dupp i sjøen og en rask, varmende dusj, var de klare for pakkeutdelingen.

Det hvitmalte badehuset med grønne karmer er en institusjon i Åsgårdstrand. Foto: Xenia Villafranca og Tone Solberg

DAMENES BADEHUS

Det hvitmalte huset med grønne karmer er en liten institusjon i Åsgårdstrand. Det ligger bare et par knappe meter fra vannkanten i Byparken, og var opprinnelig en hvilebu for hvalskyttere.
Eva Sommerseth, jordmoren som hadde flyttet fra Tønsberg til Åsgårdstrand i 1982, bestemte seg fra det tidspunkt om å bli fast morgenbader.
Hver morgen ved 6-tiden gikk hun resolutt ned til badebrygga, om det var snø eller ikke, og dyppet seg ned i vannet.
Det var en slik morgen hun kom til å kikke bort på den slitne hvilebua. Tanken slo henne: «Hva med å skape et hyggelig sted for morgenbadere å stikke innom for å ta en dusj og kanskje varme seg i en badstue?
Hennes gode venninne Bente Westrum, som den dag i dag er leder for «Aasgaardstrand Kvindelige Badeselskab» tente på ideen. De fant ut at huset var eiet av Åsgårdstrand Seilforening, og disse var villige til å selge det ubenyttede huset for noen tusenlapper.
Deretter begynte snøballen å rulle. Nærmere
40 damer fant prosjektet spennende. Håndverkskyndige ektemenn og samboere stilte til dugnad. En jurist blant dem satte medlemsvedtektene. Huset ble først flyttet, slik at de fikk støpt en solid såle, hvilket var nødvendig for et hus som ligger så nær sjøen. Sementen fikk de i gave. Damene selv tok ned taksteinen og vasket hver av dem grundig. Kommunen påtok seg å legge inn vann og kloakk, uten å sende regning. En mann som drev med tømmerlast i Åsgårdstrand, forærte svartor til badstuveggene. Det ble lagt tykke fliser på betongen for å sikre seg mot mulige vannskader.
– Vi møtte bare velvilje hele veien, forteller
Eva Sommerseth opprømt. – Da huset stod ferdig til innvielse på lillejulaften i 1993, hadde vi verken lån eller ubetalte regninger. TV2 kom på besøk for
å forevige det første badet.

ALDRI ALENE

Denne formiddagen er tre av medlemmene
samlet til avtalt sjøbad. Harriet Innerdal (62) og Laila Ophus Haugerud (57) er begge sykepleiere i en turnus som ofte gir mulighet til formiddagsbad. Anne-Lise Toverud (72) er pensjonert lærer og heltids billedkunstner med atelier og bolig bare en bratt bakke opp fra stranda. Hun har frihet til å bade akkurat når det passer henne – og faller henne inn.
– Når jeg, som nå, forbereder en større utstilling i
New York og hodet koker over av tanker, er isbading en meget effektiv måte å dytte dem ned på. Det viktigste er likevel at jeg får så mye energi av badingen.
Jeg er aldri syk, konstaterer Anne-Lise og banker en pekefinger lett i bordet.
Og det er nettopp energi- og helseeffekten av
vinterbadet de tre venninnene er opptatt av der vi sitter foran knitrende peisild med hver vår kaffekopp.

Det er springflo og lav sol over fjorden. De tre vinterbaderne innrømmer at de gruer seg til å klatre ned leideren, men vet at de får belønningen i form av et energikick. Foto: Xenia Villafranca og Tone Solberg

Laila er først ut: – Det er mulig at det dreier seg om placeboeffekt. Kroppen tror jo at den skal dø i møtet med det iskalde vannet, og mobiliserer alt den har for å overleve. Selv tror jeg på at det i hvert fall styrker immunforsvaret. Jeg har ikke vært forkjølet etter at jeg begynte med isbading for rundt ti år siden.
– Adrenalinkicket er viktig, fortsetter Harriet.
– Du føler deg så frisk etterpå. Dette har i hvert fall mye å si for den mentale helsen. Humøret stiger flere hakk etter et forfriskende bad. Selv har jeg noen ganger tatt med meg skeptiske venninner som har gruet seg skikkelig. Etter endelig å ha dyppet seg, skjønner de hvorfor vi liker vinterbading så godt.
Nettopp venninner er også et nøkkelord når det kommer til isbading. Vinterbadevettsregel nummer én er at du aldri skal bade alene. Det gjorde Anne-Lise, og hun kan fortelle om en skrekkopplevelse på senhøsten for noen år siden. Selv om det var nesten storm, hadde hun forbannet seg på at hun skulle ta et bad før hun dro på jobb på Færder videregående i Tønsberg. Bølgene var så sterke at hun ikke kom seg opp via leideren, men ble skyllet inn på stranden, flere meter unna. Det var et under at hun kom fra det hele med bare noen skrammer. Det var bare flaks at bølgene ikke suget henne utover fjorden.
Pioneér Eva Sommerseth er derimot ikke engstelig for å bade alene, selv om det skal sies at ektemannen nå ofte er med i ren solidaritet.
– Jeg er så dreven på dette at jeg ikke engster meg, sier hun. – Men jeg legger jo ikke akkurat ut på en lang svømmetur når det er iskaldt og søkk mørkt ute.

Faksimile fra lokalavisen Gjengangeren da badeselskapet ble stiftet i juni 1993.

ET KVINNESAMFUNN

På spørsmålet om man er nødt til å være ivrig vinterbader for å bli medlem av «Aasgaardstrand Kvindelige Badeselskab», rister de smilende på hodet. «Den eneste forutsetningen for å bli medlem er at du er dame og bosatt i Åsgårdstrand», er svaret.
– Noen bader ikke i det hele tatt, men bruker huset til rekreasjon og sosialt samvær, røper Harriet. – Også blant baderne er det stor variasjon i aktiviteten. De ivrigste bader flere ganger i uken. I snitt vil jeg tro at det ligger på tre vinterbad i sesongen.
Ett av disse tre badene finner mest sann­