– Et lysthus av herregårdsformat

Torderød gård ble bygget i 1760 og ser ut som en herregård. Men det var et lysthus i stort format. Her holdt en av de rikeste familiene i Norge sine selskaper og fester.

Tekst: Inger Marie Spange

Det fantes ikke soverom her, siden dette var en lystgård. Chrystie-familien, som opprinnelig kom fra Skottland, bodde i Storgata i Moss. De dro over sundet for å holde selskaper her og dro hjem igjen når de skulle legge seg, forteller byantikvar Berit Kolden.
David Chrystie slo seg først opp gjennom brennerivirksomhet og senere trelasthandel. Han eide også fire skip, syv sagbruk og en rekke eiendommer og tomter. Blant annet Chrystiegården og Maxegården i Storgata og Grimsrød gård.
– Det var en rikdom som vi nesten ikke kan forestille oss. Derfor var interiøret her noe av det ypperste som fantes i Norge.
– Da de syntes det ble litt trangt her, bygde de Refsenes gods. Godset var også opprinnelig uten soverom, skyter arkivgransker Haakon Hattevig inn.
Berit Kolden leder oss opp trappen til hallen som nå er tilbakeført til opprinnelig stand.
– På 1700-tallet i Norge kunne de ikke bygge trapper. De måtte ha den buen, sier hun og peker på gelenderet.

– Men så kom den for langt ut, slik at den nå står midt i døra. Det er lett å tro at den døra har blitt satt inn i etterkant, men det er den altså ikke, smiler hun.

Rekonstruerte tapeter

De har rekonstruert tapetrester fra tre rom og valgt tidsriktige mønstre i andre. Men mye av rehabiliteringsarbeidet er usynlig, som reparasjon av tømmervegger og rupanel før veggene ble kledd i strie, som ble
tettet med papp, malt og til slutt tapetsert. De har rekonstruert stukkaturer og felt inn rettekiler i alle dører.
– Dette tapetet her har vi funnet rester av og fikk håndtrykt ny tapet i Sverige, forteller Berit og viser oss inn i det grønne rommet.
Men størstedelen av arbeidet synes ikke. For først måtte håndverkerne reparere rupanelet utenfor de tykke tømmerveggene. Deretter ble veggen kledd i strie, som henger fra tak til gulv. Strien ble tettet med papp, som de malte og til slutt tapetserte.
– Tapetet stammer fra 1830, som er det tidligste sporet vi har i dette rommet. Da var det et generasjonsskifte, og huset ble pusset opp og satt i stand, forklarer Berit.
– Det er også kunsthistorisk unikt at vi får satt inn tre ovner fra Moss jernverk her. Og antagelig var det opprinnelig ovner fra vårt eget jernverk som sto i disse rommene, men det vet vi jo ikke, forteller Haakon Hattevig.

Plankeadelige gulv

I den neste salen, som var husets festsal, har de heller ikke funnet spor. Så tapetet her stammer fra en gård i Syd-Sverige fra akkurat samme tid.
– Dette var ikke en herregård, for da måtte du være en adelsmann. Men Chrystie-familien hadde ingen adel. De var oppkomlinger som hadde tjent seg rike. Men de bygde seg herregårdslignende bygninger og gårder. Vi kaller dem for plankeadelen, for de tjente penger på å felle og skipe tømmer til Europa. De solgte for eksempel norsk furu til Nederland, sier Haakon.
– Bare se på kvaliteten på gulvene her. Det lange strekket er helt uten skjøter. De skjøtene som finnes, har vi laget, siden gulvet ble skadet den gang de skulle henge opp lysekroner i rommet under.
Det siste stasrommet er godt dokumentert.
– Her finnes rommet avbildet på et maleri av Asta Nørregaard, hvor det sitter en kvinne og spiller piano. Rester av tapetet fant vi under listene, forklarer Berit.
De har fått et lignende piano i gave, og tanken er å gjenskape tablået fra maleriet i rommet.

Stort rekonstruksjonsarbeid

Elise Chrystie var den siste generasjonen som bodde her. Hun hadde ingen inntekter, slik at hun solgte unna eiendommer. Til slutt hadde hun bare Torderød igjen. Da hun flyttet dit, delte hun opp rommet til tre soverom.
– Du kan ennå se merkene i gulvet her, forteller Berit.
Da Elise døde i 1905, ble gården solgt til private. I etterkrigstiden var det mangel på skolebygg, og i 1952 kjøpte kommunen gården for å bruke den til skole. Senere har den vært brukt som husmorskole her, derfor var gulvene i rommet hevet med nesten en halvmeter for å få plass til kjøkkenets røropplegg. Etter det igjen ble bygget brukt som kontorlokaler.
I denne etasjen var det 17 inndelte rom, nå er det 7. Dette rommet var bygget om så
mange ganger at døra sto inne i veggen, forteller Berit.
Det siste rommet i andre etasje har enklere standard.
– Vi har ikke helt dokumentasjon på dette, men vi tror det var til tjenerskap og lager. I taket ser vi merkene etter et kott. Så her sto det kanskje et lintøyskap. Men taket her lar vi være som det er, for der er den eneste originale flaten fra 1700-tallet, forteller hun.

Vern gjennom bruk

Første etasje er festlokalene som skal brukes til selskaper, brylluper og konfirmasjoner.
Det største rommet i annen etasje kan brukes til vielser, foredrag, møter og konserter.
I det grønne og røde rommet blir det
museumsutstillinger. Disse rommene blir møblert med gjenstander fra Chrystie-familien eller andre museumsgjenstander som tilhører byen.
– Vi håper at dette skal bli et hus som befolkningen i Moss skal bli glad i og bruke. Det skal være et levende museum, og det har vært en forutsetning hele tiden. Når kommunen bruker så mye penger på dette, skal det være tilgjengelig for byens befolkning. Vern gjennom bruk, som vi sier, forklarer Berit.

Gjenoppliver hagen

Hagen skal trimmes og settes i stand til åpningsfesten den 14. juni.
– Da vil det være forskjellige aktiviteter for hele familien, med stildans og aktiviteter for barna. Inne blir det utstilling av Anne Skulleruds malerier og festdrakter av Lise Skjåk Brekk. Vi får låne originalegjenstander som har vært her, fra
Norsk Folkemuseum og fra Torderød gårds venner. Disse vil bli stilt ut i det grønne rommet. Torderød gårds venner skal blant annet dekke et 1700-talls festbord i det røde rommet. Huset skal virkelig fremstå i all sin prakt, avslutter Berit Kolden.