Skip to content

– Det kommer sikkert til å gå bra i hundre år til

«Hvis du skal skrive om vår 75 år lange historie, må du snakke med Tore Harstad. Han er pensjonert nå, men vet alt som er verdt å vite om oss», sa de hos Kymar. Det viste seg at de hadde helt rett.

Tekst: Johan Bernhard Johnsen
mai 1945 stod denne bekjentgjørelsen i Moss Avis, pent plassert under et opprop for Nasjonal Samling.

Pensjonist Tore og jeg ble enige om å treffes på verkstedet i Solgaard Skog. Da jeg ankom dit til avtalt tid, møtte jeg til min overraskelse en smilende mann uten tegn til grå hår eller spaserstokker. Enten pensjonerer de folkene sine svært tidlig her i Kymar, tenkte jeg, eller så holder denne karen seg misunnelsesverdig godt. Det siste stemte. Tore Harstad fyller 72 år i dette jubileumsåret.

– Vi var bare fem ansatte da jeg startet her som læregutt til 2,50 kroner timen i 1965. Den gang het selskapet El-Trafo, opplyser Tore da vi har slått oss ned i Kymars konferanserom.

Besøk av Ferdinand Porsche

Frank Coates grunnla selskapet ElektroMek i Dronningens gate 11 i Moss en maidag i 1945, like før verdenskrigen tok slutt. Opp gjennom årene har selskapet skiftet navn en rekke ganger. Noen av dem har vært F. Coates, Coates elektromotor AS og Lönne Service AS.

– Gamle Coates tok ingeniørutdannelsen sin i Tyskland. Han var også i Hamburg på slutten av krigen da engelskmennene bombet byen sønder og sammen, forteller Tore. – En av medstudentene hans var Ferdinand Porsche, sønn av den berømte grunnleggeren av bilfabrikkene. Unge Porsche besøkte faktisk Coates her i Moss. Kanskje det var årsaken til at Coates og ElektroMek begynte å jobbe med dynamoer og elstartere for biler.

Etter 53 år i Kymar, har Tore Harstad endelig blitt pensjonist. Johan Bernhard Johnsen

Rotter og dårlig med hjelpemidler

Noen år senere flyttet bedriften til Fyllinga, hvor containerhavna i Moss ligger i dag. Der utvidet de tilbudet sitt til også å omfatte ­elektromotorer til industrien.
– Dengang lå fremdeles fyllingen der, så for å komme inn i lokalet om morgenen måtte de først jage vekk rotter, smiler Tore.

Arbeidsforholdene i selskapet var altså ganske kummerlige i starten. Det fortsatte det å være etter at de hadde etablert seg i Rabekkgata, også.
– Det var der jeg begynte å jobbe i 1965, sier Tore. – Vi hadde omtrent ingen hjelpemidler, bortsett fra noen taljer. Så for å få kobberviklingene ut av motorene, varmet vi dem opp med gass og surstoffbrennere. Så gikk vi der og pustet inn giftig røyk, mens vi brukte tenger og rå muskelkraft for å rive ut kobberet. Men dette førte jo til at vi ble ganske sterke i armene, da.

– I dag, derimot, har vi utbrenningsovner hvor vi legger inn viklingene og griller dem. Etterpå er det enkelt å hente ut kobberet.

Forholdene var ganske kummerlige i ElektroMeks nye verksted fra 1945.

På Solgaard Skog ble alt bra

Dengang drev selskapet også med produksjon av varmeelementer til plastindustrien. Coates eide også en plast­ avdeling som siden ble solgt til Hamax AS.
– Pengene derfra brukte han til å bygge lokalene våre her i Solgaard Skog, sier Tore.
– Vi flyttet inn i 1972, og da ble arbeidsforholdene langt bedre. Der begynte vi også produksjon av børster til elektromotorene. Fremdeles var vi bare fem ansatte på verkstedet, men etter hvert kom flere til. Jeg har hatt gleden av å lære opp omtrent alle sammen.

– Jeg bor i Råde, og på verkstedet har vi stort sett bare folk derfra. Jeg ville bare ansette dem fra ’bøgda’, fordi de – i motsetning til byfolk – visste fram og bak på en skiftenøkkel.

Storsatsing på nye markeder

I 1988 satt Finn-Albert, sønn av Frank Coates, i sjefsstolen. En ettermiddag i oktober stoppet han Tore. «Kan du ta over ansvaret for driften her, fra i morgen?», spurte han.
– Jeg ble jo helt perpleks «Æh, nei. Det kan jeg ikke», svarte jeg. «Ok, du får 24 timer på å tenke deg om, og vi godtar kun et ja», sa han bestemt og gikk … Det endte med at jeg tok jobben.
– Frem til da hadde vi basert oss på industri­kunder i Moss og nærmeste omegn. Peterson AS var den klart største kunden vår. De la beslag på to årsverk hos oss. Men all industri i Moss var på vei nedover, og vi innså at vi måtte utvide markedet vårt og øke omsetningen. Så i løpet av kort tid hentet vi inn fire nye mann, og sendte folk ut på veien for å få tak i nye kunder.

– Dette lykkes vi med, og omsetningen gikk rett til værs i årene som kom. Vi hadde mange flinke folk her, og vi hentet inn stadig flere. Til slutt hadde vi 25 mann i arbeid.

I dag jobber Kymar også med elektromekanisk utstyr for olje- og gassindustrien.

Det ryktes fort når du gjør en god jobb

Utover 90-tallet fortsatte de å bygge ut selskapet, hvilket gjorde at de kunne ta imot stadig større motorer.
– Kina var kommet på markedet med små­motorene sine. De var så billige at det var mer lønnsomt å skifte dem ut enn å få dem reparert, sier Tore. – Derfor valgte vi å ­konsentrere oss om kunder med behov for større enheter; slik vi også gjør den dag i dag. Det gikk kjempebra, og vi tiltrakk oss en rekke store og spennende kunder.
I 2009 ble selskapet slått sammen med Component Service, og fikk navnet Lönne Service. I 2013 ble det solgt, og er i dag et selvstendig selskap med avdelinger i Stavanger, Bergen og Trondheim, i tillegg til Moss. I 2015 byttet de navn til Kymar.

I dag er det nesten ingen begrensninger for hvor store elmotorer Kymar kan håndtere.

– Nå er det omtrent ingen begrensninger for hvor store motorer vi kan håndtere, med alle kraner, trucker og alt utstyret som vi råder over. Og med alle de flinke folkene vi har her i Kymar, er jeg er sikker på at dette vil gå bra i minst hundre år til, lover han. – For det er gjerne slik at hvis du gjør en god jobb, så sprer ryktet seg fort og skaffer deg nye ­kunder. Dette har vi vært flinke til i Kymar. I tillegg er vi allsidige: Vi tar alt, både høyspent- og lavspentmotorer, generatorer … you name it. Vi driver med avbalansering av aksler og mye annet. Men: Elektromotorer er og blir hoved­faget vårt.

– Dette har vært en fin arbeidsplass i alle år. Jeg gikk av da jeg fylte 70 år. Da var det nok, fastslår Tore. – Men jeg synes det er moro å tenke på at jeg vært med på å bygge opp Kymar. Som du forstår har jeg levd og åndet for denne bedriften.

– Det gjør jeg fremdeles. Så jeg er fortsatt innom en gang i blant for å prate med gutta. Og hver gang jeg forteller om hvordan det var her tidligere, flirer de og sier: «Det der er
historie det nå, Tore!», smiler Tore Harstad.