En godt bevart hemmelighet

En snau halvtime fra Horten ligger Vestfolds eneste stavkirke. Høyjord er en av de største gjenværende stavkirkene, som fortsatt er i aktiv bruk. Helt siden siste del av 1100-tallet har Høyjord stavkirke vært bygdas midtpunkt og samlingssted.

Tekst: Ingeborg Øien Thorsland

– Dette er først og fremst en brukskirke og ikke et museum, men har vel aldri hatt like høy status som de andre stavkirkene i Norge. Men riksantikvaren har blitt mer interessert nå i senere tid, og stadig flere har fått øynene opp for den fine kirka vår, forteller kirketjener Line B. Fevang, mens hun viser vei inn i middelalderkirken.

De store vinduene på skipets høyre side slipper inn ettermiddagssola, og hele det store kirkerommet bader i lys. Men slik har det nok ikke alltid vært. Over de store vinduene skimtes omrisset av noen mindre åpninger, som minner mest om glugger.
– Før de nye kirkevinduene ble satt inn, var disse eneste lyskilde, så det var nok både kaldt og mørkt her. Opprinnelig var det også jordgulv i kirken. Menigheten måtte stå under messen, mens de eldre og svake satt på paller langs veggen, forteller kirketjeneren.

Formet av tiden

Høyjord stavkirke er den sydligste stavkirka i Norge, og den eneste gjenværende stavkirka på flatbygdene på Østlandet. Kirken er bygget i to perioder. Selve kirkeskipet er datert til 1300-tallet mens gulvet i koret er datert så langt tilbake som til 1162, ut fra dendrokronologiske undersøkelser og et myntfunn. Gjennom århundrene har kirka blitt formet av middelalderens varierende epoker. På 1700-tallet ble kirka kledd utvendig og i 1849 kledd innvendig, og først i 1905 ble det oppdaget en stavkirke bak den hvite kledningen.

– Det som gjør Høyjord kirke så spesiell, er nok at den har blitt formet av tiden, sier Jan-Agnar Stålerød.

Stålerød er eiendomssjef i Sandefjord kirkelig felles­råd, men har tidligere vært kirkeverge i Andebu, og han har et nært og personlig forhold til kirka på Høyjord. Han var også en av de første som ble døpt i kirka, etter at den sto ferdig restaurert i 1953.

Etter krigen ble det satt sammen et lokalt arbeidslag, under ledelse av arkitekt Otto L. Scheen, for å restaurere kirka til dens opprinnelige form.
– Det var lokale håndverkere som utførte ­restaureringen. De fikk stor frihet og kanskje ikke alt ble gjort etter boka. Riksantikvaren hadde nok satt foten ned i dag, forteller Stålerød.

Under restaureringen ble det oppdaget et fundament som tilsa at kirka opprinnelig hadde hatt en bærende midtstolpe fra gammelt av. Denne ble reetablert, og Høyjord er derfor en av tre midtmastkirker i Norge. Kirka har vært rikt dekorert, og de gamle dekorasjonene som det var mulig å tyde, har blitt frisket opp.

Ikke en museumskirke

I dag har Stålerød ansvaret for kirkas daglige vedlike­hold. Etter at den store restaureringen var ferdig på femtitallet, har det ikke blitt gjort store investeringer, bortsett fra på 90-tallet med brannsikring og i 2013/2014 da kirka fikk nye takspon. Denne høsten står blant annet utvendig tjæring på vedlikeholds­lista, nå som er en betydelig kostnad, ifølge eiendomssjefen.

– Det er kostbart å holde en gammel stavkirke ved like. Heldigvis bemidler både riks­antikvaren og kommunen penger til oppgradering og vedlikehold, sier Stålerød.

Den over 850 år gamle kirken er i bruk hele året og er en populær kirke å gifte seg i. Men det kreves at minst én av partene har tilknytning til stedet. I tillegg til gudstjeneste hver tredje søndag, arrangeres det konserter ved jevne mellomrom. Det er også fast tradisjon med høytidelig markering og rømmegrøtservering hver Olsok. Kirka holder åpent for omvisning én time hver dag i juli, ellers i året er det bare omvisning etter avtale.
– Før i tida lå nøkkelen til kirka i butikken,
men det er det slutt på nå, smiler
kirketjener Fevang.