– Måtte bare gønne på
For seks år siden fikk den velrennomerte Black metal-musikeren Anders Odden en telefon. Kunne han være med å arrangere en festival? Ingen fortalte ham da at den skulle gå av stabelen om tre uker.
Tekst: Inger Marie Spange
Frem til Anders Odden var ti år, bodde han i et rekkehus på Eidsvoll og hadde venner som kom og gikk hver eneste dag. Så ble han rykket opp fra tilværelsen da han og familien måtte flytte til en litt avsidesliggende gård i Råde.
– Det var helt forferdelig, sier han. – det var derfor jeg ble metalmusiker. Jeg hadde jo aldri fått øvd så mye hvis jeg ikke hadde flyttet dit.
I Råde på den tiden, fantes det mange kristne og bedehusmiljøer.
– Det var et veldig konformt samfunn, så det var et fint sted å være i opposisjon, smiler han.
Heldigvis var ikke all ungdommen like streit.
– Flere av de andre i klassen likte metallmusikk også. Likevel var det bare to, jeg og en til, som konfirmerte oss borgerlig. Norge på den tiden var et veldig skjermet land, slår han fast.
Livet på gården ga ham imidlertid masse tid til å utvikle musikkstil og ferdigheter. 15 år gammel var han med å starte Norges første Death Metal band, Cadaver, som ga ut Norges første Death-metal plate i 1990.
– Siden den var den første her til lands er den blitt et samlerobjekt. En brukt plate går for rundt tusen kroner på eBay, forteller han.
Sprite Zero-hit
Anders Odden har alltid holdt på med flere prosjekter samtidig og har for eksempel gitt ut flere plater under bandnavnet Magenta sammen med Vilde Lockert, som senere også ble hans kone. Bandet Magenta hadde en del radiohits på VG-lista i 1995 og solgte en del plater.
– I 2001-2002 hadde vi også en singelhit i Hellas. Den ble reklamemusikken til Sprite Zero og var med på alle reklamene deres i det tidsrommet. Så det var stort i sin tid. Men vi har ikke gjort særlig med det bandet på 15 år, for med mellom 150 og 200 reisedager i året med Satyricon og bandet mitt Order, så nytter det ikke å holde på med mange parallelle konsertløp.
Satyricon
Anders Odden ble offisielt bassist i Satyricon i 2009.
– Det er få i Norge som virkelig forstår hvor store Satyricon er?
– Omtrent 90 prosent av alt vi gjør, kommer fra utlandet. Enten det er gigs eller salg. Vi har en Facebook-gruppe med 560.000 følgere, men bare 16.000 av disse er norske. Jeg er ute og reiser hver eneste helg hele sommeren. Jeg fant ut at jeg har vært i 40 land. USA er et av dem og der har jeg i tillegg vært i 38 stater.
– Turnelivet til en rocker består av mange ugunstige tidspunkter, å reise på eller stå opp på. Når turnelivet er ferdig for i år i september, er Afrika det eneste kontinentet jeg ikke har vært innom. Men jeg tar ett år om gangen og ingenting blir tatt for gitt. Jeg gjør det beste ut av dette så lenge jeg har det. Så om dette stopper i morgen, kommer jeg ikke til å være bitter. Drømmer går jo sjeldent i oppfyllelse, så jeg er egentlig overrasket hvor mye jeg har fått igjen. Det hadde jeg ikke trodd for 25 år siden.
Konsertproduksjoner
– Med så mange reisedøgn, hvordan har du tid til å arrangere en liten festival i Råde?
– Konsertproduksjoner er jo det jeg driver med. Sånn sett spiller det ingen rolle om jeg jobber med Råde Parkfestival, Order eller Satyricon, selv om det er litt annerledes å være en booket artist enn å booke artister. Uansett, jeg vet hva som skal gjøres for at artistene skal bli fornøyd. Råde parkfestival er derfor en veldig profesjonell festival til å være så liten. Publikum forlanger jo også det i disse dager, at det skal være profesjonelt. De gidder ikke betale for at ting skal gå seg til. Selv 17. mai skal være bedre nå enn den var for noen år siden. Folk aksepterer ikke halvkalde hamburgere selv om det nasjonaldag
Arrangerte på tre uker
Det hele begynte i 2012 med en ny ordfører og en gjeng som ønsket å finne på noe nytt for bygda si, Råde.
– De ringte meg og spurt om jeg kunne komme ned på et kulturmøte. Siden jeg jobbet i kultur- og musikkbransjen, kunne jeg kanskje hjelpe til med å lage en festival? Og det kunne jeg jo. Fint, sa de, for festivalen skal være om tre uker, ler Anders.
– Så det gikk fort. Men det tror jeg var bra. For når mange skal planlegge over tid, blir det mye kniving. Nå måtte vi bare fordele arbeidsoppgaver etter skjønn og gønne på. Da ble veien til mens vi gikk. Vi lærte også veldig mye om hva som trengtes og ikke trengtes, veldig fort. Så fra år 2 har vi holdt på samme type konsept fra år til år. Det hadde vi aldri fått til om vi hadde hatt lange planleggingsprosesser.
Overraskelse på torsdagen
– Hvilke ønsker har du for parkfestivalen i år?
– Jeg håper at folk fortsetter å støtte opp, spesielt på torsdagen som er et stillere arrangement med et sittende publikum. I år kommer det også noen overraskelser denne dagen. Det kommer flere artister enn det vi har annonsert. Ekstra god mat og drikkepakker, i samarbeid med bondelaget, er litt av hovedgreia denne dagen og er med på å lage den store folkefesten. Det var litt av tanken, å tilby Rådesokningene et sted å gå ut og spise på en ukedag, for det er dessverre ikke så mange alternativer til det i bygda. Så det synes jeg er fint, at vi har dette mer voksne arrangementet midt i uka og hæla i taket på lørdagen. Det håper jeg vi kan beholde.
Billettene går unna
Anders Odden har stor tro på at arrangementet blir bra.
– Vi merker at arrangementet har fått satt seg litt. Folk har begynt å sette av tid til dette. Nå vet de at det blir Parkfestival den andre helgen i oktober hvert eneste år og billettene til lørdagen er snart utsolgt.
– Hvordan går det med arrangementet for barn og ungdommer på fredag?
– Det går bedre nå. Spesielt etter Spotify-revolusjonen. Før ønsket ungdommer seg store amerikanske artister som ville være helt umulig å få hit. Du får jo ikke Beyoncé til Råde. Men nå hører de mer på norske artister. Norsk pop har aldri vært større enn den er nå. Det betyr at vi nå kan appellere til en større gruppe, og for en bedre pris.
– Hvem er din favorittartist på festivalen?
– Denne festivalen har ikke en artist som er hundre prosent for meg. Det er begrenset med artister jeg liker som har bred nok appell. Men jeg er ganske god på å finne ut hva som fungerer og hva som selger billetter, ler han og legger til:
– Å kunne arrangere parkfestivalen er gøy. Å kunne gi noe tilbake til bygda jeg vokste opp i, ved å gjøre denne ene tingen som jeg faktisk kan.
Selv om Anders syntes det var vanskelig å flytte til Råde som ti-åring, valgte han å flytte tilbake og bo i bygda en periode da han ble voksen.
– Jeg jobber mye rundt i verden, så da var det greit å bo et stille sted. Men det ble mye pendling. Så hvis vi i familien skulle se hverandre i det hele tatt, måtte vi flytte til Oslo igjen. Men jeg trivdes jo såpass godt at jeg valgte å beholde studioet mitt her, avslutter Anders Odden.