Skip to content

DØD MANN I UBÅTEN

– Vil dere være med på Marinemuseet, spurte bestefar da han ringte.
– Ja! ropte jeg og lillebroren min Filip (11).

Mamma syntes det var en knallgod idé, for hun trengte noen til å skrive en reportasje om en aktivitet som passer for barn, og mente at barn var de beste til å si noe om det. Selv om jeg er en ungdom, endte jeg altså opp med min aller, aller første sommerjobb.

Marinemuseet er et nasjonalt museum for Sjøforsvaret og regnes av mange for å være verdens eldste marinemuseum, åpent for publikum.
Marinemuseet holder til i en av de gamle magasinbygningene på Karljohansvern i Horten i Vestfold. Marinemuseet er sommeråpent alle dager og søndags­åpent resten av året.

Denne ble Filip veldig fascinert av. Foto: Maia Elise Spange (15)

Snegler på menyen

Marinemuseet åpner ikke før klokken tolv, det vet jeg nå. For bestefar hadde tatt feil av tiden og vi kom til Horten to timer for tidlig. Så da vandret vi rundt og så oss om mens vi ventet. Vi fant et lite galleri som vi tok en kikk i, helt til vi fant ut at vi kanskje burde spise lunsj

Vi fikk veibeskrivelse til Kafé KJV, som ­ligger fem minutter unna museet. Kaféen var bitte liten og kjempekoselig og så ut som om de serverte cupcakes og kakao. Men menyen hadde noen eksepsjonelle retter – til og med snegler! Filip valgte selvfølgelig pølser og pommes frites.

Inngangen til den skumle ubåten. Foto: Maia Elise Spange (15)

Vi mønstrer på

Etter en flott lunsj var det på tide å dra tilbake til museet. Alle ville gå inn i ubåten først. Den ligger rett ved museumsinngangen.

I de knøttsmå rommene og smale korridorene fikk jeg virkelig kjenne på hvordan det måtte ha vært å leve så trangt.
Jeg som har klaustrofobi, hadde ikke overlevd særlig lenge.
Man kan gå fra rom til rom og se på alt slik det var da ubåten var i bruk. Når du går inn i maskinrommet, kommer det høyt­talerlyder slik at du skal oppleve hvordan det ville høres ut hvis maskinene gikk, bare ikke like høyt. Det er også høyttalere andre steder rundt om i ubåten. Der hører du for eksempel noen som gir deg ordre, som om du skulle vært en del av mann­skapet. Jeg gikk først inn alene for å ta noen bilder. I en av lugarene oppdaget jeg en person som lå dørgende stille. Jeg tror jeg aldri har blitt så kraftig skremt i hele mitt liv! Jeg var sikker på at det var en død mann som lå der, men det var heldigvis bare en plastdukke.
Da vi var ferdige med ubåten, tok vi også turen inn i krigs­skipet KNM Blink og i kongesjaluppen Stjernen fra 1899.

Trykkrom. Foto: Maia Elise Spange (15)

Fra samuraier til vikingskip

Inne i selve museumshuset er det en utstilling i første etasje med mange forskjellige kanoner fra ulike tidsepoker. I andre etasje er det en enda større utstilling med alt mulig rart fra drakter, skip, maritime malerier, sverd og pistoler til forskjellige kanoner og en diger mine som bestefar sa ’kunne hekte seg til skipet fordi den var magnetisk, før den gikk i lufta’. Du kan gå fritt rundt og se på alt fra samuraier til vikinger og gammelt dykkerutstyr.
Filip likte nok best ubåten, han ville gå inn i den flere ganger. Bestefar syntes hele museet var en kulturgullgruve. Og jeg?
Jeg likte alt godt nok til å kunne ta meg en tur til.

Det var en egen avdeling for vikingtiden også. Foto: Maia Elise Spange (15)