Krigshistorie og spøkelser på Torås Fort
I et nydelig friluftsområde sør på Tjøme, godt skjult mellom hytter og store steinformasjoner, finner du Vestfolds største intakte krigsminne fra andre verdenskrig.
Alt det her ble bygd rett før og under krigen. Det er et fredet område og unikt kulturminne, så det er viktig for oss å holde det historisk riktig. Det skal være som en tidsmaskin å komme til Torås Fort, sier John Toresen og viser vei inn i en rødmalt bygning.
Den stekende sola har varmet opp gårdsplassen, og det føles som om vi søker ly fra en ørken når vi entrer kafeen og får servert en iskald brus. Den lille kafeen har et tidsriktig interiør og belysning, og tilbyr- i tillegg til lette forfriskninger- både magasiner og bøker av historisk art. I gangen henger avisforsider fra dagene før den tyske invasjonen, og tiden etter, på rekke og rad.
Det tidligere kystfortet helt sør på Tjøme i Færder kommune drives av en gruppe frivillige, som ved hjelp av dugnad, kafédrift, foredrag, og omvisning, samt støtte fra fond og næringsliv, har klart å renovere mye av det historiske området.
– Vi er en interessegruppe på omtrent 30 medlemmer, hvor alle bidrar med det de kan og orker. Vi har også en veterangruppe som møtes her fast, og som har et eget forelesningsrom som viser en tidslinje fra andre verdenskrig og frem til i dag, forklarer Toresen, som er en av pådriverne i fortets interessegruppe.
Han kan fortelle om en økende interesse for den siste store krigen på norsk jord.
– Andre verdenskrig blir lite omtalt i dagens skolepensum. Derfor tar stadig flere skoler kontakt med oss. Vi har utviklet et bra konsept, og kan blant annet tilby en fire timers skoledag med både teori og undervisning her ute på fortet.
Et hjemsøkt sted
Torås Fort er et sted med mye historie. Her er det funnet spor tilbake til vikingtiden, fra bosettinger og vardebrenning. Under krigen ble fortet ferdigstilt og brukt av tyskere, og etter krigen ble det drevet av Kystartilleriet. Under den kalde krigen holdt Norges hemmelige hær til her, før all militær aktivitet ble lagt ned på 90-tallet. Det sier seg selv at et slikt sted har sine spøkelser. På Torås har de til og med fått navn, og det arrangeres egne spøkelsesturer på fortet for de som ikke lar seg skremme så lett.
Soldaten Fritz er en del av fortets historie. Han kom seg aldri hjem til Tyskland etter krigen og er fortsatt litt sinna for det, smiler Thoresen lurt.
Den britiske TV-kanalen ITV, har Torås Fort på lista over «the six most haunted places in Europe». De skal, ifølge Toresen, ta turen til Norge og lage et program fra fortet så fort pandemien tillater det. Også Lilli Bendriss fra TV-programmet Åndenes Makt har nylig besøkt Torås. Hva hun fant på fortet blir vist på TV til høsten.
Jeg kan vel ikke si så veldig mye mer enn at vi fikk bekreftet mye, nikker han litt kryptisk.
Museum i fjellet
Det var den særegne fjellformasjonen på Tjøme og nærheten til Oslofjordens kystlinje som gjorde Torås til et velegnet sted for et fort. Fjellene sørget for en unik oversikt over fjorden, samtidig som de ga ly til hus og soldater på bakkenivå. Det var opprinnelig fire kanoner her, med tilhørende tuneller og bunkerser. For seks år siden startet interesseforeningen arbeidet med å åpne opp fortets indre igjen. De fikk tillatelse til å åpne flere av tunellene, hvorav tunell 12 har blitt til et unikt krigsminnemuseum.
Å åpne opp tunellen var en stor jobb som krevde et betydelig oppussingsarbeid. På dugnad har vi skrapt vegger, malt og lagt ned betydelig med timer til sammen. Men så er vi også veldig stolt av resultatet da, sier Toresen.
Takket være støtte fra Sparebankstiftelsen DNB fikk de installert et ordentlig avfuktingsanlegg i tunellen. Nå er de fire rommene i tunnelen fylt opp med bilder, kart og gjenstander, som i kronologisk rekkefølge forteller fortets historie fra andre verdenskrig og frem til den kalde krigen.
Vi får stadig inn ting som folk finner i loft og kjeller, og har fått et betydelig museum etter hvert, kan han fortelle.
Krigsminnesmerke
Historiebøkene forteller at krigen kom til Norge den 9. april 1940. Men på Torås Fort har de bevis på at dette ikke er helt riktig. For den 8. april ble Pol 3, en ombygd hvalbåt som forsvaret hadde leid inn som vaktskip, skutt i brann ute ved Færder Fyr. Båtens kaptein, Leif Welding Olsen, ble drept i angrepet og dermed krigens aller første norske offer. Interessegruppen kjøpte, ved hjelp av en større privat donasjon, baugen til det gamle skipet i 2018. Kunstner Vebjørn Sand bidro som kunstnerisk ansvarlig, og nå troner baugen som midtpunkt i et unikt minnesmerke over kampene i ytre Oslofjord på tunet til Tornås Fort.
Det var naturlig for oss å ta eierskap til denne historiske hendelsen som fant sted rett utenfor her, i den lokale skjærgården vår. Dette er vi veldig stolte av å ha fått til.