Nordmenn skal reddes av nordmenn

I år er det 80 år siden 330-skvadronen ble opprettet på Island for å gjøre livet vanskelig for fienden. I dag er oppdragene heldigvis av en langt mer fredelig art: Til enhver tid står et av Sea King-helikoptrene til 330 Skvadron Rygge klar til å dra ut på rednings- eller ambulanseoppdrag for oss som bor her her i Norge, og andre som trenger det.

«Den mest takknemlige delen av jobben vår er å hjelpe folk i nød»

Av og til hender det at passasjerer på Bastøferga blir skremt opp av et stort redningshelikopter som plutselig henger over dem, i full gang med å fire en person ned på dekket.
– Vi har avtalt med 330 Skvadronen at de kan foreta redningsøvelser på fergene våre en gang iblant, forklarer adm. dir. Øyvind Lund i Bastø Fosen. – De gjør et svært viktig og samfunnsnyttig arbeid, og vi synes det er hyggelig å la dem bruke fergene våre på denne måten.
Svadronen vår er Norges største, forteller avdelingssjef Dag Jakobsen på 330 Skvadron avdeling Rygge. – I tillegg til Rygge har vi også faste baser i Banak, Bodø, Ørlandet og på Sola, hvor skvadronledelsen vår er stasjonert.
– Hvor mange redningshelikoptre har dere her på Rygge?
– Antallet varierer litt, fordi vi skyfler helikoptrene våre rundt omkring der det er mest behov, svarer han. – Men vanligvis har vi to fast stasjonert på Rygge. Det ene helikopteret er da alltid på beredskap, mens det dyktige, tekniske personellet vårt foretar ettersyn og gjennomfører vedlikehold på det andre.

Alltid i beredskap

330-skvadronen opereres av Forsvaret, men helikoptrene er eiet av Justisdepartementet.
– Vi er også omfattet av Helse- og omsorgsdepartementet, siden vi har sivilt ansatte leger hos oss, påpeker han.
En helikopterbesetning, eller crew, består av seks medlemmer: to flygere, navigatør/systemoperatør, maskinist, redningsmann og lege.
– Til enhver tid står et crew i beredskap på Rygge, og hvert crew går vakter som vanligvis strekker seg over en uke, forklarer Jakobsen, som selv inngår i et av crewene. – Vi har ikke noe definert eller fastsatt geografisk område som vi opererer i, men tar de oppdragene der vi er dem som raskest kan rykke ut og yte hjelp. Det som alltid blir prioritert hos oss i redningstjenesten, er hva som er best for pasienten.

Fra krig til redningsoppdrag

330-skvadronen ble altså opprettet for 80 år siden og er Norges eldste operative flyskvadron.
– Vi er opptatt av å ta vare på historien til skvadronen vår. På uniformsmerket vårt står det fremdeles «Trygg havet», smiler han. – Betydningen av dette har vært forskjellig opp gjennom årene. Under krigen bestod 330-skvadronen av jagerfly som eskorterte konvoier og patruljerte vår del av Atlanterhavet på jakt etter fiendtlige fly og ubåter. I dag trygger vi havet ved å utføre redningsoppdrag der ute. Men når sant skal sies, så har vi i dag langt flere oppdrag på land enn til sjøs.

Gjenoppstod på grunn av skipsforlis

Siden krigens dager har 330-skvadronen blitt lagt ned og opprettet på nytt flere ganger. Siste gang var i 1970, etter at det norske skipet MF Skagerak fire år tidligere hadde forlist ute i, ja, nettopp – Skagerrak. Da var det dansk redningstjeneste som måtte berge folkene om bord, og det opplevde nok myndighetene i sjøfartsnasjonen Norge som ganske flaut. Like etterpå proklamerte i alle fall vår daværende forsvarsminister, Otto Grieg Tidemand, at «nordmenn skal reddes av nordmenn». Dermed ble 330-skvadronen vakt til live igjen, nå som redningsskvadron, og ble utstyrt med Westland Sea King-helikoptre.
– Sea King er kjempefine arbeidshester som det har vært lite ulykker med. De er en veldig sikker arbeidsplass, fastslår Jakobsen. – Siden 70-tallet har utstyret om bord også gjennomgått en rekke oppgraderinger og modifikasjoner: Vi har fått bedre radarer som kan dekke området rundt hele helikopteret, og dem er vi veldig avhengige av når vi flyr i dårlig vær. Vi har fått varmesøkende kameraer. Vi benytter NVG (night vision goggles) som gjør at vi kan se bedre i mørket, og vi har nå to redningsheiser om bord istedenfor én. Er du langt til havs i et oppdrag og heisen streiker, er det jo greit å ha en i reserve …

Nye helikoptre på plass i 2023

Nye AW101 SAR Queen-helikoptre er nå på vei inn i 330-skvadronen for å avløse de gode, gamle Sea King-helikoptrene.
– Foreløpig er bare basen på Sola operative med AW101, forteller Jakobsen. – Hos oss på Rygge kommer de til å være på plass i løpet av 2023. Akkurat nå står Ørlandet for tur, og mens folkene der er på opplæring, reiser mannskap fra oss og de andre basene opp dit for å dekke opp vaktene deres.

Gjennomsnittlig ett oppdrag hver eneste dag i året

Naturlig nok er oppdragsmengden til 330-skvadronen på Rygge sterkt varierende fra uke til uke. Men på årsbasis gjennomfører de mellom 350 og 400 flyoppdrag. Omtrent halvparten dreier seg om å bistå folk som er blitt utsatt for ulykker, er savnet eller har havnet i kinkige situasjoner, såkalte SAR-oppdrag (search and rescue). Den andre halvparten er ambulanseoppdrag.
– Vi har også en legebil her på stasjonen, som lege og redningsmann rykker ut med i nærområdet dersom det er raskest og mest hensiktsmessig. Så kommer vi eventuelt etter med helikopteret og plukker opp dem og pasienten for å fly dem til sykehuset.

Alarm! Leirskred i Gjerdrum

Et dramatisk SAR-oppdrag var hele Norge vitne til i romjulen i fjor da leirskredet gikk på Ask i Gjerdrum. Hos hovedredningssentralen på Sola gikk alarmen kl. 04.05 natt til 30. desember. 330-skvadronen på Rygge ble varslet kl. 04.07, og nøyaktig tjue minutter senere var redningshelikopteret på vei.
– Det tar omtrent en halv time å fly opp til Gjerdrum, forteller Jakobsen. – Jeg hadde vakt på Ørlandet mens denne aksjonen pågikk for fullt, så min oppgave ble å få samlet et ekstra crew som kunne avløse dem som hadde fløyet der oppe hele dagen. Det var intet problem. Mannskap som ikke hadde vakt, ringte inn til oss for å melde seg frivillig. Det viser hvor dedikerte folkene i 330-skvadronen er.

– Heldigvis er det langt mellom leirskredene her i landet. Derfor hadde vi ikke så stor erfaring med dette, fortsetter han. – Selv om vi har vært med på et par tilfeller av denne typen tidligere, så var grunnen der dette skredet hadde gått, i en svært dårlig forfatning. Vi måtte derfor gjøre en rekke vurderinger med tanke på sikkerheten til redningsmennene våre som skulle fires ned dit. Stort sett ville redningsmennene være tilkoblet redningsheisen i helikopteret, men det ville også være tilfeller hvor de var nødt til å koble seg fri for å kunne utføre oppdraget sitt. Men mye ekspertise på leirskred var samlet på Gjerdrum, så crewene fikk mange og gode ekspertfaglige råd på hva de måtte være oppmerksomme på.

– Heldigvis fikk vi reddet en god del mennesker opp fra leirmassene i Gjerdrum. Og det er dette som er den mest takknemlige delen av jobben vår: Å hjelpe folk som er i nød. Det gir oss en god følelse og er kanskje den største motivatoren for at vi holder på med dette i årevis. At vi får bevis på at vår innsats faktisk utgjør en verdifull forskjell for dem som blir rammet, smiler Dag Jakobsen.