Skip to content

Herregårdslandskapet i Rygge

– Tenk at Kong Skjold, som er omtalt i Ynglingesagaen i Snorre, bodde her og stadig drev krig med ulike Vestfold-konger. Bjørn Boge (65) har gjort det til sin kamp å «snakke opp» herregårdslandskapet i Rygge. Det unike kulturlandskapet er fullt av kulturminner og må bevares for kommende generasjoner, mener han. 

Tekst og foto: Bjørn Boge

Ryggelandskapet er virkelig unikt. Allerede på 80-tallet ­karakteriserte Nordisk ministerråd dette som det fremste herre­gårdslandskapet i hele Norden. Det strekker seg mellom Rygge middelalderkirke, Evje Herregård og Værne kloster, og har en størrelse på 31 000 dekar, eller 4 341 fotballbaner av internasjonal størrelse. 

En prototype

Det var nettopp Rygge-landskapet som ble mønster for Nordisk råds satsing på kulturminner, kulturlandskap og verdien av å etablere varige landskapsvernområder. Rygge kommune hadde i sin tid
landets tetteste påviste antall kulturminner i forhold til kommunestørrelse. Rygge hadde også landets første naturreservat, Bogslunden naturreservat, et edelløvskogreservat, som ble ­etablert allerede i 1973. I dag er det hele ni naturreservater innenfor ­herregårdslandskapet i Rygge. I tillegg inngår det 5 464 dekar store Værne Kloster landskapsvernområde. Værne Kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde ble opprettet av Kongen i Statsråd i 2013. Og fire år senere satte tre departementer, Riksantikvaren og Fylkesmannen i Østfold en beskyttende «buffersone» rundt det svært sårbare landskapsvernområdet, og kalte det «Herregårdslandskapet i Rygge». Det finnes flere slike typer landskaper i Norge, men ryggelandskapet er en av de fremste og største i hele landet.

Bjørn Boge valgte å satse på landskapsvern og skrive bøker, etter en karriere i Forsvaret. Her er han inne i den fredede bøkelunden i Telemarkslunden Naturreservat, som er en del av herregårdsland­skapet i Rygge.

Alt har en grunn

Bjørn Boge, som jobbet i Forsvaret i et kvart århundre før han ble pensjonist, forteller at engasjementet hans for herregårdslandskapet startet for mange år siden.

– Min kone var kronisk syk og trengte mye pleie. Jeg følte ofte et behov for å komme meg ut og avreagere og finne indre ro. Jeg brukte nærområdet til det. Vi bodde mindre enn 300 meter fra «Utsikten», som jeg liker å kalle det. Et sted med en benk og et bord øverst i jordekanten ved golfbanen på Ekholt, hvor en kunne se utover det meste av det gedigne kulturlandskapet. Det var slik min interesse for området startet. Interessen min har bare vokst med årene og jeg er vel en av de som kan mest om herregårdslandskapet i Rygge. 

Den virkelige historien

– Hva har vært drivkraften din?

– Herregårdslandskapet i Rygge er unikt. Den skal få være en del av framtida til våre barn og barnebarn også. Kulturlandskapet representerer historie gjennom mange tusen år. Her bodde det masse folk i steinalderen, og ­munkene på Værne Kloster eide i sin storhetstid gårder over hele Sør-Norge. Det fins omlag femti bronse- og jernalderrøyser her, hvor flere er ikke gravd ut. Sannsynligvis ligger det både konger og hellige ­krigere begravd her. Værne kloster rommet i sin tid Johanitterordenen, som en periode drev hellig krig mot muslimene i Jerusalem. Og Kong Skjold, som er omtalt i Ynglingesagaen i Snorre, bodde like ved her og drev stadig krig med ulike Vestfold-konger. Nabogården til Værne kloster, Huseby, vitner om at det sannsynligvis har bodd flere konger i området. Landets sannsynligvis største vikinglandsby ble funnet i herregårdslanskapet bare for noen få år siden. Sist, men ikke minst, ble et av de store gullfunnene i Norge fra vikingetiden funnet på jordene her i 1872. Historien til herregårdslandskapet er det ene som driver meg. 

Hardkjør på naturen

– Det andre som driver meg er det hardkjøret på naturen som stadig pågår. Før fantes det meste av sjeldenheter innen fauna i herregårdslandskapet. Nå er mye borte, og havnet på «rødlista». Nå må man lete lenge for å finne lerke, vipe, spove, terne og en rekke andre vannfugler. Videre er padder og salamandere nesten borte. 

Jeg oppdager stadig nye ting når jeg daglig er ute på tur i herregårdslandskapet. Og det har jeg tenkt å fortsette med. Det er slik jeg samler energi, engasjement og holder hodet klart. Jeg mener det er viktig å engasjere seg i noe når en trekker på årene.

Herregårdslandskapet i Rygge er som en gedigen, velstelt hage. Området er på størrelse med 4341 fotballbaner av internasjonal størrelse.

Mange aktører å frykte

Moss kommune overtok forvaltningsansvaret av et trettitalls naturreservat og landskapsvernområder fra Staten 1. januar 2020. 

– Kommunen gjør for så vidt en god jobb. Men jeg har holdt på i to år med å forhindre at en fredet minnelund (etablert i 1880) i hjertet av Værne kloster landskapsvernområde, kalt Amtmannens grav, skal tas i bruk for nye gravleggelser. Det ville så absolutt vært en skandale. Men den verste 

på­driveren for å ødelegge herregårdslandskapet er etter min mening Staten. Arbeidene med et par kilometer lang jernbanestrekning tvers gjennom herregårdslandskapet har gjort enorme skader. Ikke bare fysiske skader på jord og landskap, men også skader i form av støy og ­forstyrrelser på den faunaen som var her. Vi må anta at mye av det området som er berørt, vil være livløst i mange ti-år, ja kanskje for alltid. Bane Nor fikk dessuten nylig tillatelse til å slippe ut ytterligere mengder av de mest alvorlige miljøgiftene som finnes, som arsen, kadmium, kobber, kvikksølv, krom og sink, til den svært sårbare og vernede Gunnarsbybekken, som går som en blodåre ­gjennom ­herregårdslandskapet. Håpløst spør du meg, forteller Bjørn Boge.

– Og like etter at Bane Nor var i gang med sine arbeider varslet Statens vegvesen at de ville legge riksvei 19, landets travleste ferjevei mellom Horten og Moss, over de samme jordene, der den gamle jernbanetraséen går. Men det klarte vi å stoppe, forklarer en engasjert Boge. 

– Vi fikk melding fra daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide om at det ikke ble noen bygging av riksvei gjennom herregårdslandskapet. Det var en kjempeseier. 

Boken til Bjørn Boge får du kjøpt på direkte henvendelse til ham.

Skrev bok

Bjørn sitter på mange tusen bilder han har tatt i herregårdslandskapet. Det var med bildene at ideen om å lage bok kom. Det var midt i den perioden hvor Samferdselsdepartementet vurderte om Riksvei 19 skulle legges gjennom det aller fineste kulturlandskapet vi har her til lands. 

– Før jul i 2020 og utover på nyåret i 2021 var jeg og et par andre engasjerte motstandere av Riksvei 19 gjennom ­herregårdslandskapet, på Stortinget, og talte vår sak.
Jeg gav fra meg over 150 bøker som en slags «folkeopplyser» til en rekke Statsråder og sentrale politikere. Vi var innom Stortinget og i flere departementer. Det er ingen tvil om at boka hjalp til med å skape større forståelse for dette unike landskapet. 

– For tiden jobber jeg med en turguide for det samme området, kalt «På kryss og tvers i herregårdslandskapet». Her bruker jeg Riksantikvarens database over kultur­minner aktivt. 

Boka planlegger Boge å utgi om et års tid.