Arbeidet for et mer levende Moss sentrum

I gjeldende sentrumsplan er hovedmålet at Moss sentrum skal sikres som kommunens kommersielle og kulturelle tyngdepunkt.

– Da trengs det gode og overordna planer i bunn, men samtidig et kontinuerlig fokus på tilrettelegging og samskapning, understreker byplanlegger Philip Dixon Sandberg. I tillegg til å assistere Terje Pettersen i Byliv Moss partnerskapet, er han prosjektleder for sentrumsplanen og gatebruksplanen for Moss. Et av målene der er å skape et enda mer levende sentrum og videreutvikle sentrums iboende styrker og kvaliteter. 

– Byliv Moss er en katalysator for mange av prosessene som handler om å forbedre sentrum i byen vår, sier Philip Dixon Sandberg. – Sammen med flere av gårdeierne i Møllebyen og Moss Industri og Næringsforening har vi for eksempel nå på gang et lysprosjekt for noen av bygningene rundt Lillefoss. Prosjektet er finansiert av Sparebanken Østfold Akershus og skal være ferdig i god tid før jul, omtrent samtidig som julekula kommer på plass og julegrana tennes.

Ambisiøse mål for sentrumsutviklingen

Planprogrammet for sentrumsplanen, skal behandles i kommunestyret i desember. 

– Dette planprogrammet er en plan eller bruksanvisning for hva vi skal jobbe med i selve sentrumsplanen, forklarer han. – Dette var ute på høring fra 15. juni til 15. september i år, og ga oss flere gode innspill til det videre planarbeidet. Mange av dem inneholdt ambisiøse mål for utviklingen av Moss sentrum. For eksempel forslag om å tillate større høyde på bygningene i sentrum, noe politikerne våre også har sterke ønsker om. 

For både politikerne og mange utbyggere ønsker en tettere utbygging og høyere hus for å få flere til å bosette seg i Moss sentrum. 

– I sentrumskjernen, som vi definerer som området mellom kanalen, fossen og riksvei 19, bor det i dag bare litt over 2000 mennesker, opplyser Philip. – I sentrumsplanen fra 2015 var den generelle makshøyden satt til 5-6 etasjer. Nå er ønsket å øke dette til 8-12 etasjer enkelte steder.

– Å øke utnyttelsen i bysentrumet ved å bygge høyere, er i tråd med nasjonale mål og strategier om å fortette rundt regionsentre og knutepunkt, i tillegg til å være en del av FNs bærekraftsmål. Det handler blant flere hensyn om å hindre byspredning på bekostning av verdifulle jordbruksarealer og naturområder, påpeker han. – Kort sagt sparer man mye verdifullt areal ved å bygge i sentrum framfor utenfor, samtidig legger det til rette for at flere vil sykle og gå, noe som sparer utslipp fra transport. 

Gode møteplasser, boliger og relasjoner 

Under høringen for sentrumsplanen fremkom det også behov for å få et større mangfold i Moss sentrum: Det var ønsker om flere spennende møteplasser, flere boliger, mer næring og kvalitetsrike grøntområder. Kort sagt, et mer levende sentrum, til dels på bekostning av parkeringsplasser under åpen himmel. Dermed er vi inne på en annen av Philips arbeidsoppgaver: Gatebruksplanen for Moss.

– Denne planen skal baseres på sentrumsplanen vår, og tar blant annet for seg trafikkmønsteret i Moss sentrum og bruken av byrommene, forklarer han. – Der sentrumsplanen er overordnet skal gatebruksplanen gå mer i detalj på for eksempel utformingsprinsipper og tilrettelegging for bruk. 

– Når vi foretar byvandringer med nye innflyttere og folk utenbys fra, sier de gjerne: «Å, det er så mye parkering i sentrum. Hvorfor har dere ikke utnyttet sentrum bedre?» Mens de som har bodd her lengre sier: «Vi kan ikke reise inn til sentrum, der er det jo ikke en eneste parkeringsplass å oppdrive». Så jeg tror nok at vi mossinger er litt bortskjemte, antyder Philip.

– I Moss sentrum har vi utfordringer med overvann når det kommer svært mye nedbør, og den utfordringen vil bare øke i omfang, fortsetter han. – Den nye gatebruksplanen skal også vise hvilke gater som kan brukes som flomvei, for dermed å hindre at regnvann trenger inn i bygninger og kjellere. I sentrum er vi langt på etterskudd med å tilpasse oss til det nye klimaet vi er på vei inn i. Jo tidligere vi forbereder oss, jo mindre blir skadene. 

Som et av flere tiltak vil de prioriterte gatene få naturbaserte løsninger. Det er mange mulige tiltak, men som eksempel kan man bytte ut asfalt med regnbed for å fordrøye, plante flere trær som kan suge opp vannet, lede vannet i riktig retning, eller sørge for et gatedekke hvor vannet kan trekke gjennom og ned i grunnen. 

– Vi håper å ha planene klare for dette høsten 2023. Før de neste høststormene. Så det er en ganske stram tidsplan, innrømmer Philip. – Når det gjelder den nye sentrumsplanen, så skal den være godkjent i løpet av vinteren 2023-24.

Mye spennende planer i Moss

Planen for Sterudkvartalet er nå godkjent av kommunen. 

– Dette er et kjempespennende fortetningprosjekt hvor boligandelen trolig vil være mellom 50 og 80 prosent, forteller Philip. – Her tar utbyggerne (Oslo House med flere) virkelig klimahensynet på alvor, med sitt fokus på grønne, naturbaserte løsninger og en rekke sosiale møteplasser mellom bygningene. De tar også vare på de identitetsskapende bygningene mot Kongensgate og styrker gateløpet i Skoggata. Det er kult å se.

Det foregår også mye på Jeløysiden av kanalen, der Moss Verft og Persilfabrikken holdt hus tidligere. 

– Foreløpig er det tidlig i prosessen, men jeg har troa på at det blir et kjempebra prosjekt som tar klimahensyn og byliv på alvor, sier Philip. – Dette området har et enormt potensial for en spennende byutvikling, og med gode landskapsarkitekter og arkitekter på laget ser det ut til å bli alt annet enn generisk og kjedelig. I de foreløpige planene er det tatt med en gang- og sykkelbro over kanalen, som gjør avstanden til Fleicherparken og sentrumskjernen kortere. Dette er et spennende prosjekt som bidrar til den vedtatte strategien om å åpne byen mer mot sjøen. 

Er dere noe særlig flinke på gjenbruk?

– Terje Pettersen og jeg hadde møte med noen studenter for en stund siden. De var veldig opptatte av miljø og gjenbruk, og stilte oss spørsmål som: «Hvordan er Moss på gjenbruk?», «Har dere noen strategi på gjenbruk her?» og «Hva tenker dere om gjenbruk?». 

– Da kunne vi blant annet henvise til alt det fine som skjer av gjenbruk av eldre bygninger på Verket, Moss Kulturhus/Parkteatret, biblioteket i Møllebyen og de flotte lokalene NAV har overtatt i gamle Folkets Hus. Det er flere årsaker til at gjenbruk står høyt på agendaen: det er selvsagt av klimahensyn, men også av økonomiske grunner i en tid hvor prisene skyter i været, og ikke minst fordi gjenbruk av bygninger kan skape et skikkelig kult image. De bidrar til at sentrum skiller seg ut og bygger oppunder sentrums styrker, karakter og identitet. 

– Så studentene konkluderte med at Moss har svært gode tradisjoner på gjenbruk av gamle bygg, smiler Philip Dixon Sandberg.

De bidrar til at sentrum skiller seg ut og bygger oppunder sentrums styrker, karakter og identitet. 

– Så studentene konkluderte med at Moss har svært gode tradisjoner på gjenbruk av gamle bygg, smiler Philip Dixon Sandberg.

Byliv Moss et partnerskap mellom Moss kommune, Gårdeierforeningen, Moss i Sentrum, Moss Industri- og Næringsforening, Mosseregionens Næringsutvikling og representanter fra kulturlivet og frivilligheten i byen vår. De jobber med å gjøre Moss sentrum mer attraktivt, både for innbyggere og tilreisende. I Byliv Moss samarbeides det om tre viktige oppgaver:

For det første jobber de for å skape et attraktivt og funksjonelt sentrum med godt innhold. Noe av det som vurderes da, er hvilken miks vi skal ha av forretninger, servicetilbud, serveringssteder, arbeidsplasser og boliger i Moss sentrum.

For det andre samarbeider de om arrangementer og opplevelser som skal finne sted i sentrum.
Deres tredje oppgave er bymiljøtiltak. Dette går ut på å skape gode byrom, møteplasser, god og spennende lyssetting, og ikke minst å utvikle sjøfronten.