Fregatter: ubåtenes skrekk
Gunnar Eggen arbeidet som telegrafist med å motta og sende kryptert etterretningsinformasjon om ubåter, sovjetisk aktivitet og andre topphemmelige saker. I dag er han museumsvert på KNM Narvik i Horten, hvor han tar imot besøkende og viser det mest hemmelighetsfulle rommet om bord i fregatten.
tekst og foto: Inger Marie Spange
– Bli med meg.
Gunnar inviterer oss inn i det 6 kvadratmeter store rommet, som kun var tilgjengelig for radiooffiserer, telegrafister, kryptografer og skipssjefen. Han viser oss de ulike krypto- og dekrypteringsmaskinene. På veggen henger et sikkerhetsskap med slegge, hammer og stemjern.
– Det skulle brukes til å ødelegge kodemaskinene. Vesken på gulvet der, er belagt med bly i bunnen. Maskinrestene skulle legges oppi den og senkes i havet, forklarer Eggen.
Mønstret på en fregatt bygget for ubåtjakt
KNM Narvik ble tatt ut av tjeneste i juni 2007 og er nå et museumsskip som ligger ved Marinemuseet i Horten. Da KNM Stavanger var helt ny i 1967, ble den 19 år gamle Eggen med om bord etter å ha fullført realskolen og marinens radioskole.
– Det var en stor opplevelse, langt mer krevende enn det vi lærte på radioskolen. Men det gikk bra, sier Gunnar om sin erfaring. Femti år senere tok det bare 14 dager for ham å bli vant til morsespråket igjen. Fingeren hans hamrer lynraskt på morsenøkkelen.
Alt jeg hører er dut-dut-dut i raskt tempo uten å kunne skille mellom lange og korte signaler.
– Hva sendte du nå? undrer jeg.
– Jeg skrev at dette var en test og koden for skipet her, og så avsluttet jeg,» forklarer Gunnar.
Sending av kryptogrammer
På den tiden foregikk kommunikasjonen hovedsakelig via morse.
– Vi hadde et internt postsystem der vi mottok telegrammer fra skipssjefen eller nestkommanderende, som begge befant seg lenger opp i skipet. Vi skrev dem inn på tastaturet her i klartekst, forklarer han og peker på en kodemaskin kalt Adonis.
– Ingenting måtte sendes ut i klartekst. Inne i sylinderen der er det åtte hjul som måtte justeres én gang om dagen ved hjelp av bøker som lå i safen. Fra trommelen kom det ut en tynn tape med fem bokstavers kodegrupper. Vi festet denne på et telegramark, satte oss ved operatørkonsollen og sendte det ut som kryptert morse. De som mottok beskjeden, hadde en tilsvarende maskin for å dekryptere kodegruppene de hadde mottatt og få den i klartekst.
Ubåtjakt i Sognefjorden
Gunnar Eggen har håndtert mange forskjellige meldinger og situasjoner. I 1969, på vei fra Svalbard og nedover norskekysten mottok skipet hans en nødmelding fra
MS Wenny.
– Vi reagerte umiddelbart. Det var en voldsom storm. Da vi kom fram til havaristen, så vi bare akterenden av fartøyet som var på vei ned. Livbåter var knust i småbiter. Flåter og døde mennesker var overalt.
– I 1972 deltok fregatten KNM Narvik i en omfattende ubåtjakt i Sognefjorden sammen med britiske destroyere og helikoptre. En ubåt ble detektert der og kunne ha blitt senket, men avgjørelsen lå hos regjeringen. Fartøyene ble til slutt beordret til land for å ta helgen der. I løpet av helgen forsvant ubåten ut av Sognefjorden.
– Dere har kanskje funnet flere enn du kan fortelle om? spør jeg.
– Ja, det var mye aktivitet og spionasjeaktiviteter fra begge sider i de norske fjordene på 60- og 70-tallet. Jeg hadde en flott tid til sjøs, avslutter Gunnar Eggen, som måtte forlate marinen etter en trafikkulykke i 1970. Men det er en annen historie.
Osloklassens fregatter
Fregattene i Oslo-klassen ble bygget som et ledd i Flåteplanen av 1960, et gigantisk program for fornyelse av hele den norske marinen, hvor halvparten av regningen ble dekket av USA. Flåteplanen var et uttrykk for Norges strategiske betydning for NATO og USA under den kalde krigen.
– I 1949 hadde Norge gått med i NATO, den kalde krigen mot Sovjetunionen var begynt og det hastet å få bygget opp den norske marine og hær, forteller han.
Fregatten KNM Narvik ble sjøsatt fra Marinens hovedverft i Horten 8. januar 1965 som den tredje av i alt fem fregatter. Disse var KNM Oslo, KNM Bergen, KNM Trondheim, KNM Stavanger og KNM Narvik. Alle fregattene er bygget ved Marinens Hovedverft i Horten.
– Fregattene av Oslo-klassen var marinens største og viktigste kampfartøyer. Gjennom en periode på over 40 år patruljerte de norskekysten og havområdene utenfor Norge.
Stiftelsen KNM Narvik ble opprettet 28. september 2005 med det formål å bevare fregatten KNM Narvik som museumsfregatt i Horten. Fregatten ble overtatt av stiftelsen under en høytidelig seremoni tirsdag 12. juni 2007.
Museumsskipet KNM Narvik er åpent for publikum
April og oktober: Søndager
Mai-juni: lørdager og søndager
Juli: fredager, lørdager og søndager
August-september: lørdager og søndager
Det kan bestilles selskaper og arrangementer med lunsj eller middag og omvisning fra april til og med november.