Hva skjuler seg bak Hortens gatenavn?
Øyvind Brodtkorb Nustad (1949) er Horten-gutt. Han vokste opp i Holtandalen på den tiden «somrene var lengre og brøytekantene høyere, da man syklet uten hjelm, og flyveblader faktisk ble skuffet ut fra et fly som droppet reklame ut over gater og badestrender». Nå har Nustad og fotograf Jan Larsen trålet Horten rundt og funnet historiene som skjuler seg bak gatenavnene ... og laget bok.
tekst: Inger Marie Spange
– På 1950- og 1960-tallet gikk det fremdeles persontog til Horten. Horten Jernbanestasjon lå et stenkast fra Bastø-fergen der ingen passasjerer fikk lov til å sitte i bilen ved ombord- og i landkjøring. Alle passasjerer, gamle som unge, måtte gå opp den lange tretrappen og gå om bord via gangbrua, forteller Nustad. Selv om han i dag er bosatt på Jeløy i Moss, har han holdt utallige foredrag om det å vokse opp i Horten på 1950- og 1960-tallet. Han har tidligere utgitt bøkene «Snøen som falt i fjor», «Den utrolige historien om Gunnar Eddie», «Østfold-historier», «Gatelangs i Moss» og «Gatelangs i Sarpsborg».
Den skumle Tyskerhula
Nustad trekker frem mange gode minner fra oppveksten i Horten.
– Manndomsprøven for en guttunge i Horten på 1950-tallet var å hoppe i Sørlibakken. For mange, inkludert meg selv, var det mer enn nok å stå ned unnarennet. Litt lenger nord lå den beryktede Tyskerhula, en lang gang inn i fjellet. Der gangen svingte til venstre mistet vi dagslyset fra åpningen og det ble bekmørkt. Da måtte vi føle oss frem i det blafrende lyset fra en hjemmelaget fakkel, inntil hulegangen gjorde en ny sving og endte opp hundre meter lenger nord. Det var skummelt nok å gå gjennom Tyskerhula med kamerater, å gå alene ga bankende hjerte, men også beundrende blikk og høy status, mimrer han.
– Hoppbakken i Sørli er forlengst borte og Tyskerhula er murt igjen. Holtandalen der vi karret oss gjennom krattskog og myr på oppdagelsesturer, er nå asfaltert og utbygget. Skogen og myrene er erstattet av rekkehus, ungdomsskole og Rema 1000.
Bekkegata uten bekk
«Gatelangs i Horten» tar for seg de fleste gatene i Horten med anekdoter og sannheter om menneskene og hendelsene bak gatenavnene. Gater med navn etter dyr og blomster er derfor ikke tatt med.
– En av de mange pussighetene er Bekkegata. Den ligger like nedenfor Ollebakken som holdt Horten med vann under tørkeperiodene tidlig på 1900-tallet. Så det er nærliggende å tro at det gikk en bekk her som ga navn til gaten. Men det gikk aldri noen bekk ved Bekkegata. Derimot lå det lå en butikk på hjørnet der Bekkegata møter Ollebakken. Dette var en av Hortens aller første landhandlerier, og mannen bak disken het Nicolay Beck. Det er han som har gitt navn til gaten som altså egentlig burde hete Becks gate, smiler Nustad.
– Boken er til glede for alle som vil bli bedre kjent med byen, og gir svar på spørsmål som hvorfor det aldri bodde noen Øistein i Øisteins gate, hvem var 19-åringen som fikk Hortens første bil, og hvilken verdenskjent mann lekte med dukker? Her er gatene til Åsta Hjelm, Rolv Wesenlund, Jørgen Kosmo og Grethe Kausland. Og gaten til hun som ble Hortens aller største berømthet, avslutter Nustad som kan skilte med en bakgrunn som ingeniør, filmarbeider, reklamemann og forfatter.
