Dragen og sølvet i Kongsberg
– Trekk nærmere, roper guiden og barn og voksene stimler ut av transporttogene og inn i den store gruvegangen, to kilometer inne i Sølvberget. Så begynner han å fortelle om sølvfunnet, som ofte sammenlignes ofte med dagens oljeproduksjon i Nordsjøen.
tekst og foto: Inger Marie Spange
– I 1623 var det to gjeterbarn, Helga Verp og Jacob Grosvold, som passet på familiens dyr oppe i Sandsværs nordlige fjelltrakter, på toppen av det som i dag er Kongsberg gruve. Slik begynner fortelling om barna som en vakker dag fant noe skimrende mørkt blant gråsteinene på toppen av det de lokale kalte for Sølvberget. Barna hadde etter sigende med seg en okse som stanget hornene i fjellet slik at det kom til syne noe som skinte. Barna tok disse skinnende skattene med hjem, viste de til sine mødre som holdt til på seteren de to familiene hadde byttet til seg.
Dragens sølv
Da kvinnene viste dette til mennene, skal Jacobs far, Christoffer Loftstue, ha nikket så til Arne verp og sagt: Ti stille, jeg vet da godt hva dette er. Det er dragesølv. I europeisk bergverksmytologi var dragen beskytter av malmer som blant annet sølv.
De to tok med seg Jacob og en dreng og fant enda mer. Og Arnes bror smeltet sølvet om til knappestore sølvbiter. Knappestykkene tok de med til Bragernes, som var det gamle navnet på Drammen og solgte til gullsmeden der. Han fortalte at de hadde slått i hjel en drage og tatt skatten den voktet, før de dro videre for å selge mer dragesølv.
Solgte for rimelig
– Men de jo var bønder og ante ingenting om sølvpriser og solgte dette urimelig billig, fortsetter guiden. Faktisk solgte de dette så billig at noen mente de måtte ha stjålet sølvet. Christoffer Loftstue var ellers en tidligere dømt drapsmann, så det er mulig at disse karene ikke fremsto som landets beste borgere. Ryktet om det ‘stjålne’ sølvet kom lovens lange arm for øre og Helgas stefar ble arrestert etter å ha forsøkt å selge sølvet alt for rimelig i Skien. Det hele endte med at arrestasjon. Han fikk valget om å fortelle om funnstedet eller å bli kastet i fengsel. Å sitte i fengsel var ingen spøk på den tiden, så valget var gitt. Erklæringen til Arne Verp ble således et offentlig dokument, og derfor kjenner vi historien om både dragen, dragesølvet, Sølvberget, Helga og Jacob.
Tyske bergmenn
Stattholder Jens Juel, som regjerte i Norge på vegne av dansk-norske kong Christian IV, fikk dermed informasjon om funnstedet. Han samlet sammen noen tyske bergmenn som allerede var i området og disse undersøkte om det kunne være verdt å starte med gruvedrift her. Befaringen på funnstedet dateres til 14. oktober 1623 og 18. oktober starter regnskapene for Sølvverket som da regnes som startdatoen. De lovende undersøkelsene ble formidlet videre til kong Christian IV, som samlet sammen enda flere tyske bergmenn, sendte dem av gårde, og slik startet sølveventyret og gruvedriften for fullt.
Grunnla Kongsberg
Våren etter gikk kong Christian om bord i sine skip i Nyborg, og to dager etter landet han ved Bragernes. Så red han de fire milene over Eiker opp til de nye gruvene i Sandsvær. Der inspiserte han funngruva og tre andre gruver som var blitt pekt ut av lokale bønder. Etter sitt besøk der oppe drar kongen tilbake til Akershus slott hvor han 2. mai bestemte at det skulle anlegges en bergstad med navn Konningsberigh.
– Derfor feirer vi 400 års jubileum for Kongsberg by nå i 2024, mens gruva fyller 401 år i år, forteller guiden før han ber oss trekke ned til hjelmene og ta på oss disse før det bærer videre innover i de svakt belyste gangene.
Fant opp heisen
Neste stopp er i hovedsjakta.
– Her er det 340 meter opp og 700 meter videre ned. Bunnen ligger ca. 500 m under havets nivå, beretter han og forteller blant annet om heisen fra 1881, som begynte sitt liv som vannpumpe. En tysk arbeider hadde som jobb å smøre alle de bevegelige delene i vannpumpen. Det innebar mye klatring opp og ned langs pumpen. Det ble han antageligvis litt lei av, for en dag tok han med seg masse spiker og slo inn i stagene, slik at han kunne stå på dem og bli med pumpen opp eller ned.
– På den måten lagde han sin egen heis. Dette så en av ingeniørene i den gruva han jobbet i, og forbedret systemet. Slik fikk de en ganske bra heis kombinert med vannpumpe. Ideen begynte å spre seg. I dag har vi én av to slike heiser som fremdeles fungerer. Bli med ned så skal jeg vise dere.
Og etter noen trapper videre ned i dypet, klyver guiden om bord på den nesten 140 år gamle heisen og synker sakte ned i mørket.
Dannelse av sølv
Etter å ha sett heisen i aksjon går vi gjennom lange, magisk opplyste ganger og kommer inn i et stort rom, som kalles hovedstollen.
– Fjellet dere ser her er omtrent 1,6 milliarder år gammelt, begynner guiden. En alderdom som vitner om en kompleks geologisk historie som igjen har ført til dannelsen av sølvforekomster. Han viser oss et lysere punkt i berget som kalles fahlbåndet og består av magnetitt, svovelkis og kobberkis. Dette er den nord-sørgående strukturen som gruvearbeiderne følger gjennom fjellet.
– Når fahlbåndet krysser med kalsitt, øker sjansen for å finne sølv, sier han.
Kalsitten ble dannet for rundt 270 millioner år siden, i en tid preget av stor geologisk aktivitet. Vann, som trengte inn i fjellet, brakte med seg mineraler som i kontakt med kalsitten kunne danne sølv.
Sølv i Ulike Former
Sølv forekommer i flere former som platesølv, dendrittisk sølv (tre eller busklignende), krystallsølv og trådsølv. Trådsølv er en svært sjelden form for sølv som er mer vanlig i Kongsberg enn mange andre steder. Det er en krystallinsk form av sølv som vokser naturlig i hulrom i fjellet. De fleste av verdens største geologiske museer har flotte sølvprøver fra Kongsberg-området utstilt på hedersplass.
– På vår tur gjennom gruven, vil vi vise dere noen av disse hulrommene hvor trådsølv kan finnes, sier guiden og leder oss videre mens vi spent jakter med blikket etter mulige skatter langsetter gruvegangene.
– Men husk at alt her er fredet. Selv steinene, sier han strengt, men vår lille skuffelse går raskt over når han drar oss videre gjennom spennende sjakter mot enda flere gruvehistorier.
Fakta:
Besøk gruvene: Gruvesafari hver dag kl 12. i høstferien eller på bestilling via post@bvm.no etter 6. oktober
Gruvene ligger i Saggrenda, 8 km. utenfor Kongsberg (retning Haugesund). I sommersesongen og i høstferien går det daglige tog inn i fjellet til Kongens gruve.
Gruveåsen: Vi kan også anbefale en utflukt til Gruveåsen, et flott turområde vestenfor Kongsberg by, opp mot Knutefjell. Her var det et intenst arbeidsliv i flere hundre år både inni og ute på overflaten av berget. Her er det nå mange rasteplasser og et serpreget kulturlandskap med 50 kunstige dammer, 50 kilometer med kunstig oppmurte vannrenner, hundrevis av gruveåpninger du kan kikke ned i fra trygge utkikksplasser, samt og andre minner etter bergverksdriften.
Historie: Kongsberg Sølvgruver er en av de mest kjente og historisk betydningsfulle gruvene i Norge. Sølvet her ble oppdaget i 1623 og i 1624 ble Kongsberg Sølvverk offisielt grunnlagt. Gruvedriften pågikk frem til 1958 og anslagsvis 1.350 tonn sølv er tatt ut. Rundt midten av 1700-tallet, arbeidet det opptil 4.000 personer ved sølvgruvene og byen Kongsberg vokste fram som et direkte resultat av gruvedriften og ble en betydelig industriby. I dag er 300 gruvesjakter og 1000 km med gruveganger vertikalt og horisontalt fortsatt intakt.