Horten Sjømilitære Samfund: Et senter for marinens helter

Sjømilitære Samfund, er en forening for offiserene i den norske marinen. Det gamle klubbhuset på Karljohansvern i Horten er nå blitt hotell og konferansesenter, men har tidligere vært en scene for mange betydningsfulle hendelser og hjemsted for flere beryktede og berømte offiserer.

tekst og foto: Inger Marie Spange

På Karljohansvern i Horten ligger et av verdens eldste Marinemuseer. Utenfor museet finner vi bl.a. museumsskipet KNM «Narvik» (bildet).
På Karljohansvern i Horten ligger et av verdens eldste Marinemuseer. Utenfor museet finner vi bl.a. museumsskipet KNM «Narvik» (bildet).

Foreningen Sjømilitære Samfund ble etablert i 1835 og deres lokale i Horten stod ferdig til innvielse i 1883, takket være bidrag fra Kong Oscar med kr 1000, Grev Wedel Jarlsberg med kr 1 800 og Løvenskjold med kr 1 200, samt fra Samfundets medlemmer, som dekket oppføringskostnadene på den nette sum av 48 272 kroner og 38 øre. Den ærverdige bygningen på Karljohansvern, en tidligere hovedbase for den norske marinen, fungerte som et sosialt og profesjonelt knutepunkt for klubben, samt innkvartering for offiserer og tilreisende til verftet. Her hadde offiserene sine godt besøkte klubbaftener hver lørdag, ball og soaréer. Og hver vinter ble det oppført teater her.

 

Beskyttet av kongen

I 1905 aksepterte HM kong Haakon VII å bli Sjømilitære Samfunds beskytter og i 1906 besøkte han Marinens hovedstasjon og Samfundet. Samfundet kan skilte med prominente æresmedlemmer som Kong Olav, Kong Harald, Dronning Sonja og Kronprins Haakon. Kong Olav var en flittig gjest og deltok på de årlige stiftelses­middagene i 36 år.

 

Formann lanserte kringkastingen

Formann i Horten Sjømilitære Samfund fra 1920 til 1922, kommandørkaptein Niels Nickelsen, var en pioner innen norsk kringkasting og Norges fjerde telegrafdirektør. Han introduserte begrepet «kringkasting» og spilte en nøkkelrolle i opprettelsen av Kringkastingselskapet A/S. Under hans ledelse opparbeidet Telegrafverket et solid økonomisk overskudd. Nickelsen returnerte senere til marinen men var involvert i Norsk rikskringkasting frem til 1940.

Helter i krig

En annen betydelig formann var Kommandør Johan Andreas Bull. Han var kjent for sin utvikling av torpedovåpen. Som resultat av dette var Norge før andre verdenskrig ledende på dette feltet. Da han var kaptein på Skarv ble det sagt at han at helst satt nede i kahytten og regnet på sine varme torpedoer med forbrenningskammer og overlot manøvreringen av Skarv til nestkommanderende Bredsdorff. Han ledet senere Marinens Minevesen. I 1939 ble han formann for Sjømilitære Samfund og holdt foreningens stiftelsesmiddager i London, hvor både Kong Haakon og kronprins Olav deltok. På de samme stiftelsesmiddagene deltok Peter Morten Bredsdorff, senere formann fra 1947 til 1950. Han ledet de norske marinestyrkene i Skottland og Svalbard under andre verdenskrig. Under den tyske invasjonen av Svalbard, operasjon Zitronella, ble Bredsdorff alvorlig såret og tatt til fange med 73 andre nordmenn og satt i fangeleir til krigens slutt.

 

Overtatt av tyskerne

I 1940 ble samfundsbygningen raskt overtatt av tyskerne, men verdigjenstander ble reddet ut av medlemmene og brakt i sikkerhet i private hjem, før tyskerne flyttet inn. Blant annet det verdifulle sølvtøyet som i dag er i bruk i Samfundsbygningen. Okkupasjonen påførte bygningen store skader og igjen måtte midler anskaffes. Datidens skipsredere som Leif Høegh, Anders Jahre, Harry Borthen og Gunnar Hvattum bidro med midler.

 

Hotell, kurs og konferanse

Etter at marinens hovedbase ble flyttet til Bergen rundt 1960, ble huset overført til en stiftelse og åpnet opp for at sivile kunne leie seg inn for selskaper og overnatting. I dag rommer hovedbygningen ærverdige selskapssaler, samt 6 hotellrom i andre etasje og er Hortens mest særpregede hotell. I tillegg er det bygget på en sidebygning med 39 hotellrom, samt kurs- og konferansesaler og møterom for 2 til 180 personer.

Hovedhuset har over flere år blitt betydelig renovert og restaurert, og er et viktig kulturminne i Vestfold.
Hovedhuset har over flere år blitt betydelig renovert og restaurert, og er et viktig kulturminne i Vestfold.