Pilegrimsferd gjennom Råde

Målet var den berømte Nidaroskatedralen, kjent for sine helbredende krefter. På veien gikk de over raet i Råde. Forbi steinringene og gravhaugene som har ligget der siden før Kristus tid, og gjennom et rikt gårdslandskap.

Tekst og foto: Inger Marie Spange

Etter uker langs kjerreveier og ridestier opp gjennom Europa kom pilegrimene til Østlandets tette skoger, med glimtvis utsyn til fjord og skjærgård, før ferden gikk forbi barske stryk og over golde vidder. Det må ha vært et syn å komme over Gledesbakken – en skogkledd kolle som nå kalles Byåsen – og så skimte det sårt etterlengtede målet: Kjøpstaden ved Nidelven, med sine plankeganger og småhus. Eller de var vel tømmerkoier nærmest, med ett rom og jordgulv. Steinkatedralen som tårnet opp mellom bebyggelsen må ha fortont seg som et mirakel. Som en himmelsendt frelse.

Dyr reise

Og det var vel hensikten, å få frelse. En man betalte dyrt for. Både av gnagsår og økonomiske midler.
– Opprinnelig var en slik reise nokså religiøst betinget. En pilegrim er så mangt i vår tid, sier Ingvar Lycke som har vært med på å oppgradere deler av pilegrimsleden som går gjennom Østfold.
– En pilegrimsreise består egentlig av tre ting. At du gjør et oppbrudd, at du bestemmer deg for noe. Deretter foretar du en vandring mot et mål. Bastø fengsel har brukt slike vandringer i sin rehabilitering. De har brukt fem til seks uker på å gå fra Oslo og til Nidaros. Under reisen får de mulighet til å ta et oppgjør med fortiden sin. Så motivet for en slik vandring har blitt utvidet, også for å oppleve natur og stillhet.

Pilegrimskirken

Nidarosdomen ble bygget som en pilegrimskirke, og delvis finansiert av de tilreisende som betalte avlat. Gjennom 500 år var den berømt som et av Nord-Europas viktigste pilegrimsmål. I følge biografien om ‘Nidarosdomen’ av Atle Næss kan det ha dreid seg om tusener som har tråkket langs gamle kongeveier i dette landet. Aller først kom de til Østfold. Kanskje ikke den mest spektakulære strekningen, men landskapet er lett å vandre i og klimaet er mildt, sammenlignet med dalstrøka nordafor. Helt fra historiens begynnelse har folk slått seg ned i Råde. For her var det sjøer for fiske på to sider, og på ra-ryggen var det enkelt å drive jordbruk. Levevilkårene var derfor gode og velstanden stor i dette området. Det er blitt gjort rike historiske funn i bygda opp gjennom tidene.

Brakk i mange år

Popularitet rundt pilegrimsledene har gradvis økt. Gudbrandsdalsleden, var hovedveien fra Oslo til Nidaros og derfor den mest populære strekningen for de fleste pilegrimer her til lands. Pilegrimstrafikken her økte med over 46 prosent i 2016. Østfoldstrekket av leden lå dessverre brakk i mange år, men i 2015 og 2016 ble også denne delen restaurert og merket opp på nytt.
– Leden fra svenskegrensa til Oslo ble aldri ordentlig vedlikehold fordi ingen fikk ansvar for den. Og der er det fremdeles litt ulik praksis fra kommune til kommune. Det fine med leden gjennom Råde er at enkelte foreninger og lag har fått ansvaret med å vedlikeholde strekningen i kommunen og de får økonomisk støtte for å påta seg dette ansvaret, forklarer Ingvar Lycke.
– Selv er jeg med i Råde Y’s Men’s Club, som man kan kalle en kristenvariant av Lions eller Rotary. Vi har fått ansvar for en halvdel av leden i kommunen og Råde historielag den andre.

Solli bruk

Den fineste delen av Østfoldleden går forbi Solli bruk, mener Ingvar. Allerede på 1600-tallet ble det skåret tømmer der. Og i siste halvdel av 1800-tallet var bruket Nord-Europas største, med 22 oppgangssager og omtrent 600 arbeidere. Bruket ble nedlagt på begynnelsen av 1900-­tallet, men de siste førti årene har det blitt en betydelig utstillingsarena for kunst.
– Solli bruk ligger i Sarpsborg, men det kan være fint å starte vandringen der. Det er absolutt verdt å få med seg litt av historien rundt sagbruket og den idylliske beliggenheten, mener han.

Steinringene

Historielaget har ansvaret for strekningen som går fra Solli til Råde kirke. Ruten er merket hele veien med det hvite pilegrimsmerket. På denne strekningen finner vi steinringene på Lundeby som har stått der siden jernalderen.
– Vi trodde lenge at dette var et slags tingsted. Senere har det vist seg at dette var branngraver.
De døde ble iført fine klær og brent på et bål. Asken og knokkelrestene ble så lagt i en urne eller en grop midt i steinringene. Det er blitt funnet et urneskår og brente beinrester i begge ringene på Lundeby. I den ene ble det også funnet en liten gjenstand av jern.
– Mye av stien gjennom Råde går oppå raet. Her finnes det også gravhauger. Når du går fra kirken mot sentrum, kan du ta en avstikker akkurat der bebyggelsen begynner igjen, i stikkveien Treull allé. Innenfor jernporten der finner du skiltet som forteller om gravhaugen, sier Ingvar.

Fin sykkelrute

Fra kirken og inn til Rygge kommune er det Råde Y’s Men’s Club som passer på leden.
– Ruten går stort sett langs den gamle leden gjennom Østfold, men det har blitt gjort noen justeringer. Fra Råde sentrum går den gjennom undergangen til jernbanen på veien mot Tomb. Derfra går den langs jernbanelinjen på jernbanens gamle anleggsvei. Det gjør det mulig å sykle nesten hele leden gjennom Råde. Det er bare et lite område rundt Missingmyr som ikke er så fremkommelig på to hjul, forklarer han.

Krigsminner

Denne delen av leden fører deg forbi Sognslunden der du finner et krigsminne fra annen verdenskrig.
– Ved Sogn finnes det noen bunkerser, og det skal også være ganger mellom dem. Jeg tror de er låst og det står et skilt som advarer mot å gå ned i dem på grunn av rasfare. Men da jeg på åtti-tallet var med i Heimevernet brukte vi noen av bunkersene til trening og hadde standplasser der. Bunkersene hadde god utsikt over fjorden, så tyskerne kunne følge med på det som var av båttrafikk der ute.
– Det de ikke visste var at nærmeste nabo var leder av hjemmefronten. Så gutta der kunne nok manøvrere sine operasjoner etter hva de så foregikk rundt bunkersene. På gården Stovner skjedde det nok mye spennende angående våpen og den slags, som tyskerne aldri fikk greie på, avslutter Ingvar Lycke.