– Fotball har med stolthet og identitet å gjøre

Vi møter sportssjef og trener Thomas Harald Myhre på Melløs stadion en kald og regntung aprilmorgen, noen få dager etter han har ledet Moss Fotballklubb til en fin sesongåpning i OBOS-ligaen. Etter en oppskriftsmessig fotosesjon ute på banen er det godt å komme inn til en varm kopp kaffe på kontoret hans under hovedtribunen.

– Moss Fotballklubbs første kamp i OBOS-ligaen trakk jo fulle hus. Hva betyr dette for byen Moss og regionen rundt, tror du?

– Jeg er av en klar oppfatning av at dette betyr mer enn hva folk flest tror, svarer Thomas. – Moss Fotballklubb var tidligere en viktig del av fotballnorge, og kanskje den fremste utviklingsklubben i norsk fotball da jeg vokste opp. Jeg var så heldig å få være med på dette, og se hvordan folk i Moss og regionen rundt engasjerte seg og hadde en naturlig stolthet for klubben vår.

– Derfor var det så fint å oppleve den enorme responsen vi fikk da vi rykket opp til OBOS-ligaen i fjor, smiler han. – Og da ikke bare fra folk her i byen, men fra hele Fotballnorge. Jeg har et ganske stort nettverk, og de signaliserer at Moss og toppfotball hører sammen.

Vi klarer ikke å nå toppen alene

– Nå har vi jo ikke vært der oppe i toppen på lang tid, og vi klarer heller ikke å komme oss dit igjen alene, fremholder Thomas. – For skal Moss Fotballklubb kunne etablere seg i toppfotballen, må vi ha med oss næringslivet, Moss kommune, mediene som dekker oss, og ikke minst må mannen i gata stille opp på stadion. Vi er helt avhengige av et høyt antall tilskuere for å kunne lykkes.

– Men da må vi i Moss Fotballklubb vise oss denne tilliten verdig, fastslår han. – Vi er en fotballklubb som ble grunnlagt i 1906, som har «Moss» foran i navnet, og som kan skilte med en lang og solid historie. Så vår viktigste oppgave nå blir å skape gode opplevelser og bygge opp en identitet som hele byen og regionen vår blir en del av.

Fotball som viktig samlingspunkt

– For fotball binder folk sammen. Det har blitt krig på grunn av fotball, og det har blitt avsluttet krig på grunn av fotball. Fotball har med identitet å gjøre, med stolthet, med dette å ha et sunt samlingspunkt, et engasjement og en optimisme.

Jeg var så heldig å få spille fotball i England i ti år, og der opplevde jeg hvor mye denne idretten betyr for familier som gjennom generasjoner har hatt sitt lokale fotballlag som fast samlingspunkt. Min ønskedrøm er at vi skal få til noe av det samme her hos oss. Jeg føler at vi har kommet et lite stykke på vei, men har fremdeles langt igjen til mål.

Fra 115 til 2373 tilskuere på Melløs

Som de aller fleste vet, kom Thomas til Moss Fotballklubb som sportssjef i 2021, og overtok da også raskt treneransvaret.

– Det har vært knallhardt arbeid i to år, innrømmer han. – Jeg har opplevd at vi etter koronaen hadde 115 tilskuere her på Melløs, samtidig som klubben vår stod i fare for å gå ned til 4. nivå. Men nå 2. påskedag blir vi belønnet med fullt hus og 2373 tilskuere på tribunene. Melløs var faktisk den nest beste besøkte arenaen i OBOS-ligaen, og vi var på topp 9 nasjonalt, iberegnet Eliteserien. Synd bare at vi ikke fikk med oss alle tre poengene …

– Når fotballag fra lille Grimstad og Kristiansund har klart å komme seg opp i eliteserien, burde det også være mulig for Moss Fotballklubb.

Sterk tilhørighet til Moss

Siden det ikke var fødeavdeling i Moss, var det på Sarpsborg sykehus at Thomas kom til verden en oktoberdag i 1973. Farfaren hadde dagligvarebutikk nede på Øre som faren hans etter hvert overtok.

– Så jeg trådte mine barnesko her på Melløs. Jeg har gått på Melløs skole, Bytårnet og Kirkeparken. Som barn var jeg på Melløs sent og tidlig. Det ga meg fine forbilder og sunne interesser. Det var også her jeg fikk muligheten til å utvikle meg i fantastiske rammevilkår. Derfor er det gledelig å se at mange barn og unge nå kommer tilbake til Melløs og får seg fine forbilder i gutta ute på banen, akkurat slik som jeg gjorde. Jeg har alltid følt en sterk tilhørighet til Moss og fotballklubben vår, så jeg håper at jeg gjennom min trenergjerning kan bidra til noe positivt og gi noe tilbake til stedet hvor jeg har mine røtter.

– Hvordan fikk du Moss Fotballklubb til å rykke opp i OBOS-ligaen etter å ha vært nedrykningskandidat til nivå fire?

– Dette er slett ikke noe jeg skal ha æren for alene, påpeker Thomas raskt. – Jeg er avhengig av folkene rundt meg, det er dem som skaper kulturen i klubben vår. Dette er en beinhard bransje, hvor du hele tiden blir målt opp mot dine prestasjoner og resultater. Men gjennom et langt fotballiv er jeg blitt tilhenger av å legge lista høyt. At vi skal våge å sette oss mål som kan virke helt urealistiske og uoppnåelige for utenforstående, for så å være helt beinharde i gjennomføringen for å nå dem. Da er du avhengig av å ha de riktige menneskene med deg, og selv da er det jo ikke sikkert at vi når målene våre. Men hvis vi klarer å komme tett opp til dem, så kan det hende at dette likevel overstiger folks forventninger. Og da har det jo vært en suksess likevel.

Må våge å gjøre feil

– Underveis i en slik prosess gjør vi mye feil, men vi må tørre å gjøre feil. Det innprenter vi spillerne våre også: At fotball består av at du prøver og feiler, og prøver igjen. Tilslutt lykkes du. Men vi krever at du skal gå ut på banen og yte ditt beste. Da har du lykkes, uansett. Vi er opptatt av at spillerne våre skal senke skuldrene og trives. Og vi prøver å utvikle alle som er involvert i Moss Fotballklubb til å bli de beste utgavene av seg selv; som de ville sagt det i «Kompani Lauritzen».

– Du snakket om å ha ambisiøse mål. Hva er neste mål for Moss Fotballklubb?

– Våre konkrete sportslige mål holder vi ganske tett til brystet, svarer han hemmelighetsfullt. – Men hele tiden må vi legge forholdene til rette for å kunne utvikle oss videre. Moss Fotballklubb har et stort potensiale. Så når fotballag på mindre steder som Grimstad og Kristiansund har klart å komme seg opp i eliteserien, burde dette på sikt også være mulig for oss i Moss med vår demografi og store nedslagsfelt. Men når vi forventer at dette skal skje, vil jeg ikke si noe om…

– Du har jo selv hatt en imponerende fotballkarriere. Hvorfor valgte du å bli keeper?

– Litt tilfeldig, for jeg spilte ute frem til jeg fylte 13 år. Men året etter fikk jeg problemer med det ene kneet mitt. Siden jeg alltid har vært fascinert av å stå i mål også, sørget Nils Arne Eggen for at keepertreneren på A-laget skjøt baller på meg når han var ledig. Det var min første organiserte keepertrening. Nils Arne hadde tatt Moss Fotballklubb opp i 1. divisjon i 1986, og sesongen etter vant vi serien. Han bodde i et rekkehus nede på Ørejordet og var ofte innom butikken til far min. Jeg var liten av vekst den gangen, og ble nok ikke sett på som noe særlig stort talent. Men jeg klarte da å karre meg inn på aldersbestemte krets- og landslag fra jeg var 15 år.

Ut av barnerommet i Moss

Etter hvert vokste Thomas seg stor og sterk, og spilte seg som 18-åring inn på A-laget til Moss Fotballklubb. I 1993-sesongen ble han solgt Viking i Stavanger.

– Det var fryktelig langt unna for en gutt på 19 år som måtte flytte ut av barnerommet sitt og bort på Vestlandet, minnes han. – Men dette inngikk jo som en viktig del av drømmen min om å bli best mulig på fotballbanen.

– Etter Viking gikk turen til Everton i 1997?

– Ja, jeg mener å ha spilt 93 kamper i Everton-drakten, sier han. – Jeg satt på benken i én kamp, så stod jeg i målet for dem de neste 78 kampene. Men så brakk jeg ankelen på en samling med landslaget, og da ble jeg satt langt tilbake og andre kunne etablere seg. Derfor ble det lite spilletid i Everton etter det. Men jeg var ivrig etter å få spille, så det førte til sporadiske utlån til andre klubber, blant annet skotske Rangers og danske FC København. Jeg har fortsatt et veldig godt forhold til Everton, og blir invitert over dit både titt og ofte. Mine tre barn på henholdsvis 20, 17 og 13 år er, som meg, svorne Evertonfans. I tillegg til fans av Moss Fotballklubb, selvfølgelig.

I 2001 ble Thomas solgt til Beșiktaș JK i Tyrkia, men var allerede året etter tilbake i England og Sunderland. Totalt har han 14 klubber på merittlisten, inkludert Rygge IL som han ble utlånt til som 17-åring.

– Jeg har vært så heldig å få oppleve toppfotball i både Tyrkia, Skottland, Danmark, Norge og England. Det har vært en reise som jeg setter stor pris på, spesielt nå i etterkant. Jeg fikk også være med på to mesterskap med landslaget. Totalt har jeg 56 landskamper. Det er vel ikke så mange andre østfoldinger med flere landskamper enn det.

– Hva gjorde du etter du sluttet i din aktive fotballkarriere i Kongssvinger i 2010 og frem til du startet her på Melløs i 2021?

– Jeg fikk tilbud om å være med på en god del innenfor fotball da jeg ga meg som spiller. Men på det tidspunktet var jeg ganske mett på fotballivet.

Men etter å blant annet ha drevet som sidekommentator på fotballsendinger på TV, vært ambassadør for et bettingselskap, startet et par filialer for Pizzabakeren, og tilbrakt noen år i England for at barna hans skulle få gå på engelsk skole, utdannet han seg til forballtrener. Her startet han i det små, med å trene fotballaget som sønnen spilte på.

– Jeg lærte utrolig mye som barne- og ungdomstrener, sier han. – Det motiverte meg også til å se hvorvidt jeg kunne utvikle dette noen steg videre.

Idiot og geni

De stegene har altså Thomas tatt ved å ta på seg trenerjobben i Moss Fotballklubb, og dermed gå inn i en meget hektisk, men også svært så spennende hverdag.

– Det er ikke så veldig mange andre yrker hvor du den ene uka kan bli stemplet som en idiot og genierklært den neste. Det å hele tiden bli påminnet om hva du gjør riktig og hva du gjør galt, og samtidig ikke være redd for å gjøre feil, akkurat det tror jeg passer meget bra for mitt lynne og gir meg enorm energi.

– Jeg håper at jeg kan bidra til noe positivt og gi noe tilbake til stedet hvor jeg har mine røtter.

– Jeg er også fullstendig klar over at hvis vi i midten av denne sesongen skulle stå med null seiere, da sitter ikke jeg lenger i denne stolen. Men det plager meg ikke. Jeg fungerer faktisk best i en slik setting. For så lenge jeg har drevet med fotball, har jeg blitt vurdert og evaluert i forhold til prestasjonene mine, og det lever jeg godt med.

– Jeg føler at trenergjerningen er det jeg duger best til. Og jeg føler meg hjemme her på Melløs hvor jeg kan utvikle meg som trener og leder i fellesskap med alle de dyktige menneskene vi har i Moss Fotballklubb. Så får vi se hvor dette tar meg hen, filosoferer han ubekymret.

Lidenskap for kunst og vin

På slutten av samtalen vår røper Thomas at han også har andre lidenskaper enn fotballen.

– Jeg startet å samle på kunst da jeg var ganske ung, forteller han. – Det var i en tid hvor det var mulig å få tak i kunstverk som kostet en brøkdel av hva det gjør i dag. De siste årene har jeg også vært fascinert av å samle på gode viner. Derfor følger jeg nøye med på slippene på spesialpolet som vi har vært så heldige å få på Rygge. Der kjenner de meg godt, for å si det sånn.

– Vin er morsomt. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å pleie den interessen, men det får nok vente til etter at jeg har pensjonert meg som fotballtrener. Og det har jeg jo ikke tenkt å gjøre på lenge ennå. Den vinen jeg nå har samlet i kjelleren blir jo heller ikke dårligere med årene, så der har jeg mye å glede meg til, smiler Thomas Myhre.