Dyrene i Risør og alt de har å gjøre

Kloke krokodiller, svermende sommerfugler, nysgjerrige aristokrater og et basseng fylt med strandkrabber. Sørlandsbyen har så mye mer enn nostalgiske trebygninger.
Hvis du vil komme tett på dyrelivet, må du reise mot sør – mot Risør.

Tekst og foto: Marte Østmoe

– Kom, skal vi mate piraja! Det er sier Wieger van Brunscho, daglig leder av Risør akvarium. Attraksjonen ligger som en endestasjon av Risør strandpromenade, og om sommeren er det flere hundre innom daglig. Men akvariet er åpent året rundt og tilbyr også årskort. For det er langt fra hver dag at Norges største hummer viser annet enn tuppene av klørne sine. Denne hummeren kom til akvariet i 2018. Han ble tatt i en teine av fisker Harald Gulestøl. Navnet sitt fikk hummeren etter en konkurranse og ble til slutt oppkalt etter både Hans Majestet Kongen samt hummerens egen fangstmann.
– Ingen vet sikkert hvor gammel han kan være, forteller Wieger van Brunscho på sjarmerende norsk-nederlandsk. Den daglige lederen har satt mål om at han og Harald skal jobbe sammen på akvariet til van Brunscho går av med pensjon. – Etter mine beregninger kan det gå, mener akvariemesteren og viser til forskning som viser at en hummer av denne arten kan bli nesten 100 år gammel. I dag antar man at Harald er i 40-årene. Han veier 5,2 kilo og er 50 cm lang fra pannen til halen. Inkludert klør måler han 80 cm. Og ja, nettopp i dag vil han faktisk vise seg for publikum. I underkant av 2 minutter titter han fram fra skjule­stedet sitt før han lydløst trekker seg tilbake.
Når fisken skifter kjønn
– Åh! For Cecilie Grytning (9) er dette en stor sensasjon. Hun og mamma Hanne bor i Risør og har årskort på akvariet. Hvis det er en dag de ikke har noe spesielt fore, kan de alltid rusle inn hit. For kanskje dette er dagen da en rødnebb bestemmer seg for å bli mann og skifter farge og kjønn for å bli en blåstål i stedet? – Det er nemlig slik, forklarer Wieger van Brunscho, – at blåstålen kan ha mange koner, men når han er trøtt og sliten, velger han ut en av kvinnene i haremet sitt som sin neste avløser. Hun ikke bare får rollen som sjefen i fiskestimen, forandringen skjer helt fysisk. Fra å være rød blir hun blå.

Fisk som er glad i mennesker

På akvariet i Risør er det mest samlet fisk som svømmer like utenfor kysten. Forskjellen er bare at her kommer vi i nærkontakt med fiskene og kan studere også de artene som ellers lever dypt, dypt der nede, eller som ellers nekter å bite på en krok. Rognkjeksen er et eksempel, havålen et annet. Wieger van Brunscho er ivrig med å dele ut et hefte med maritim quiz. Spørsmålene her engasjerer selv de eldste barna, men for stamgjesten Cecilie blir spørsmålene for lette. Hun kan alt alle rede. Da er det mer artig å sitte ved «bryggekanten» og fiske småkrabber. Utenfor Risør er det ikke lenger lett å finne blåskjell, men fester vi ei reke på ei klesklype, da tar det ikke lang tid før krabbene går fem på.

En sjanse i havet

Alle akvarier i lokalet holder saltvann. Unntatt ett. Bak glasset med de lumske fiskene piraja er det ferskvann. Wieger van Brunscho forsikrer oss om at disse fiskene er importert. De finnes ikke i badevannet på utsiden av dette sommerparadiset på Sørlandet. Det er ikke sikkert de er like farlige som ryktet skal ha det til, men vi trenger ikke ta noen sjanser, sier den daglige lederen ved akvariet mens han mater fiskene fra trygg distanse. Så smiler han lurt: – Vi er jo glade i disse pirajaene, men de kan nok også bli glade i oss, men da på en helt annen måte.

Apestreker og kjempeslanger

En halv times kjøring fra Risør sentrum, nærmere bestemt ved Brokelandsheia langs E18, venter flere eksotiske møter. Ved inngangen venter et fantastisk eksemplar av den svært truede arten cuba-krokodillen. Med et gjesp ønskes vi velkommen. Kanskje skal vi bare være gla’ til. Cuba-krokodillen kan nemlig vise til en bitestyrke på 1 tonn pr. cm2. Styrken hans til tross, på Den lille dyrehage er de fleste dyrene ikke gjerdet inn, og både fugler og apekatter flyr og hopper mellom trærne. Dyrehagen er bygget slik at den mest mulig ligner på en ekte regnskog i Sør- og Mellom-Amerika. Her finner vi 170 ulike plantearter, deriblant vår kjære kakaoplante, papaya og mangotrær, og under oppholdet må vi snike oss mellom bregner og siv. Her er det ikke lov å mate eller klappe dyrene, men du skal ikke se bort ifra at et av dyrene er like nysgjerrig på deg.