– Du må være snill, ellers …

Lene L. Kjølner skriver humoristisk skjærgårdskrim fra Tønsbergområdet. I bøkene passer hun også på å gi et spark til dem som fortjener det.

Lene L. Kjølner vokste opp på Foynland, med Husøy som naboøy, i Tønsberg. Det er disse stedene som har smeltet litt sammen og blitt til Ankerholmen, der krimhistoriene hennes utspiller seg.
– Jeg bodde noen år i Oslo, men så traff jeg Per-Fredrik og da flyttet jeg tilbake hit. Jeg liker meg her ved sjøen og i litt roligere former, sier Lene, som også er i gang med å skrive en feelgood fra skjærgårdsmiljøet.
– Jeg har skrevet en intensjonsavtale med den gamle redaktøren min i Vigmostad & Bjørke. Det er veldig gøy å skrive en ren feelgood, og førsteutkastet er snart klart. Men det har vært veldig mye annet, som har gått utover konsentrasjonen.
Saken som har opptatt forfatteren er en uenighet med Arve Juritzens gamle forlag som nå er solgt til Capitana, med Petter Stordalen og Jørn Lier Horst i front, og omdøpt til Pioner forlag.

Juritzen brøt kontrakten

I følge kontrakten Lene hadde med Juritzen skulle boken Sort gryte gis ut i hardcover. Men Juritzen ombestemte seg og ville kun gi den ut i paperback.
– Pocket ville gitt meg mindre inntekter. Dessuten er det viktig for meg at Olivia-bøkene også kommer i hardcover, forteller Lene.
Juritzen mener nå de skal ha tilbake et forskudd som ble gitt, før de brøt kontrakten. Til gjengjeld holder Juritzen og Capitana tilbake kulturrådspenger som Lene har rett på, samt royalties på andre utgivelser.
– Jeg har hele tiden vært villig til å diskutere betingelser, slik at jeg fikk tilbake rettighetene til Sort gryte, men han vil ikke forhandle en gang, sukker Lene.
Visstnok er det ikke bare Lene L. Kjølner som sliter med Juritzen eller forlaget som nå eies av Pioner. Forfatterforeningen har i et brev bedt om tydelig svar fra Pioner på vegne av fire forfattere.

Gir ut bøkene selv

Nå har Lene valgt å gå indie. Hun gir ut Olivia-bøker på eget forlag.
– Det er jo en læringsprosess bare å sette seg inn i formater, design, isbn-koder og ombrekk. Ikke minst hvordan jeg skal få bøkene ut i bokhandelen.
– Det er vel kanskje det vanskeligste?
– Jeg har registrert meg på bokbasen som forlags­mentor, slik at butikkene kan finne bøkene mine der. I tillegg må jeg ha avtale med kjedene hver for seg og kjedene vil gjerne ha bøkene distribuert via Sentraldistribusjon eller Forlagssentralen. Det er også et regnestykke. Jeg tenker at når jeg bare har vært igjennom dette en gang, så kan jeg det, smiler hun.
– Et etablert forlag forvalter lydbøkene mine. Akkurat det er veldig deilig og jeg hadde ikke turt å gjøre dette hvis jeg var helt fersk. Navnet mitt er mer kjent nå. Men jeg tror at flere forfattere vil gi ut selv fremover. For du beholder alle rettigheter selv og har full råderett.

Mord på Kilen

I den siste boken, Mord på kilen, som akkurat er sluppet nå, blir en fiktiv varaordfører funnet stående nede i den gjørmete havbunnen med et kjedelodd rundt anklene. Han er tatt av dage. Olivia blir involvert fordi hun allerede etterforsker en trusselsak mot ordføreren. Det viser seg at begge har vært og er engasjerte i den nye fastlandsforbindelsen.
– Jeg går litt inn i lokalpolitikken, som er relativt universell, for det finnes jo massevis av slike fastlandsforbindelser rundt om kring. I Moss har de jernbanesaken. Store vei­prosjekter og slikt kan vekke ganske sterke følelser. Jeg gir også en kilevink til utbyggerne. De kommer tilsynelatende uten kjærlighet til lokalmiljøet, river ned gamle bygninger og setter opp østblokkleiligheter. Det er veldig gøy å ta nettopp disse, smiler hun.
Olivia overværer bystyremøter og informasjonsmøter angående fastlandsforbindelsen.
En sak Lene har god innsikt i, siden hun har vært aktiv i lokalpolitikken.
– Jeg har hatt en dobbeltrolle på godt og vondt, men den har gitt meg oppmerksomhet. Men nå gir jeg meg som politiker, for det tar alt for mye tid.
– Det finnes vel noen karakterer i politikken du kan bygge på?
– Ja og det er mange å ta av også. Det er jo litt pussig hvordan politiske avgjørelser tas, for du må følge gruppa og noen lar være å si noe for å unngå bråk. Politikken har gitt meg en del menneskekunnskap.

Tok livet av en politiker

I bok nummer to, Hvorfor spurte de ikke Evensen?, måtte en SV-politiker bøte med livet.
– Alle i bystyret trodde at jeg skrev om en bestemt person og jeg har fremstilt denne karakteren som notorisk utro. Så dette er nok ikke den de tenker på, smiler hun.
– Er folk litt redde for hva du kan skrive hvis de ikke oppfører seg?
– Sikkert. Du må være snill, ellers …, humrer Lene og legger til: – Det føltes veldig godt å ta den SV-politikeren den gangen fordi vi akkurat hadde hatt en sak, … og den husker jeg ikke lenger, ler hun.
– Som forfatter har du vel lov til å gi noen et lite spark?
– Det er i alle fall veldig deilig når noen fortjener det. Jeg har jo et par jeg gir en kilevink til i den siste boken også. For det hender at jeg inspireres av ting som har skjedd, avslutter hun.