Skip to content

– Passasjerene våre er svært hyggelige

Carina Michelle Kvamme Elstad er ansatt i kafeen på Bastø IV og har dermed mye kontakt med passasjerene våre. Og hverken hun eller kollegene hennes har problemer med å fastslå om du er pendler eller turist.

Tekst: Johan B. Johnsen

Carina Michelle Kvamme Elstad begynte som sommerhjelp i kafeen på Bastøferga i 2007. Og siden har hun vært her.
– Nå ja, de to første årene hadde jeg dette bare som sommerjobb, korrigerer hun. – Men etter at jeg var ferdig på videre­gående i 2009, ønsket jeg å ta meg et friår, så da fikk jeg jobb som
fast avløser her.

Jeg bare ble her på Bastøferga

Det falt åpenbart i smak, for Carina fortsatte som avløser også i årene etterpå, frem til hun ble fast ansatt i 2011.
– Jeg gjorde som så mange andre ansatte i Bastø Fosen, jeg bare ble her, smiler hun.

Carina ble overført til Bastø IV da denne fergen ble satt inn i trafikk i 2017. Siden april i fjor har hun hatt stilling som vikarierende caféleder.
– Vi rullerer arbeidet på kjøkkenet, forteller hun. – Alle lager mat, tar oppvasken, står i kassa, serverer mat og rydder. I tillegg er det min oppgave å foreta vareinnkjøpene til kafeen.

Mange hyggelige passasjerer

De kaféansatte er nok blant dem på Bastøferga som har mest kontakt med passasjerene.
– De aller fleste passasjerene er svært hyggelige, understreker Carina. – Og vi har mange ulike typer mennesker som kommer innom kafeen. Noen rusher bare gjennom, mens andre stopper opp for å slå av en prat. Enkelte kan faktisk bli stående her ved disken gjennom hele overfarten.
– Dermed blir du vel ordentlig godt kjent med mange av passasjerene?
– Jo da, og det gjelder spesielt dem som pendler her hver dag, svarer Carina. – Etter hvert vet du hvem av dem som har kaffekort, og hvem som skal ha fiskegrateng.

– Er det mange av dem som spiser middag her?
– Ja, spesielt mange av trailersjåfører tar middagen sin hos oss, og det hender at andre pendlere gjør det, også. Det er også mange som spiser frokost hos oss. Vi har nemlig en god frokostpakke til ganske rimelig pris om bord på fergene våre, og den er blitt veldig populær.

Stor forskjell på pendlere og turister

– Vi kan med en gang se om du er en pendler eller turist, fortsetter Carina. – Pendlerne vet akkurat hva de skal ha, hvor de skal gå, hva de skal gjøre, og hvor tingene i kafeen er. Mens turister naturlig nok stopper opp, kikker rundt for å orientere seg og ber gjerne om hjelp. Så forskjellen mellom pendler og turist er veldig tydelig for oss.

Foto: Johan B. Johnsen

På farmors anbefaling

Carina bor i Sande, hvor hun også er født og oppvokst. Hun har samboer og to døtre på henholdsvis fem og syv år.

– Det er jo et stykke fra Sande og til fergekaien i Horten. Hva fikk deg til å søke jobb på Bastøferga?
– Farmoren min jobber også på Bastøferga, smiler hun. – Det var hun som maset om at jeg måtte søke sommerjobb her. Så til slutt gjorde jeg det, da. Og så fikk jeg altså jobb.
– Jeg synes jeg har en veldig grei pendlervei. Jeg opplever aldri mye trafikk eller kø, og jeg bruker bare 35–40 minutter med bil fra
Sande og hit. Jeg jobber annenhver uke fra kl. 07.00 til 19.00, med fri hver lørdag, og reiser hjem hver dag. Da er jeg hjemme litt før 20.00, så jeg rekker å få gjort litt der før jeg skal tilbake på jobb igjen.

– Men du må svært tidlig opp, da?
– Ja, det må jeg. Og i denne jobben nytter det ikke å komme ti minutter for sent. Da er båt og arbeidsplass borte.
– Vi arbeider mye når vi er på jobb, men vi har jo mye fritid, også. Dette, sammen med at jeg har en trygg og god arbeidsplass med så mange hyggelige kollegaer, er nok hovedårsaken til at jeg har valgt å bli her
på Bastøferga.

Oppussing, hest og fotball

Akkurat nå er oppussing av familiens bolig i Sande hennes viktigste fritidssyssel.
– Vi kjøpte et eldre hus, og det trengtes å moderniseres litt. Og så ville vi gjerne bygge på litt for å få mer plass. Arbeidet med huset tar mye av fritiden, både for mannen min og meg.
– For øvrig har jeg drevet mye med hest opp gjennom årene. Jeg har ridd helt siden jeg var liten, og synes fremdeles det er veldig ålreit. Så jeg håper jeg kan få kjøpt meg en hest når vi er ferdige med huset.

– Du har jo også spilt fotball?
– Ja, jeg spilte på Sande for noen år siden. Vi var ikke så veldig gode; det viktigste for oss var å spille og ha det gøy. Det tok jo mye tid, og på grunn av vaktene her på ferga gikk jeg glipp av noen treninger og kamper. Men jeg må si at jeg innimellom savner fotballen