Skip to content

Hjelp, vi har fått korona-valp!

Under Koronanedstengningen anskaffet vi oss et nytt kjæledyr. Som så mange andre her i Norge. Vi fant i grunnen fort ut at hundekunnskapene våre var relativt rustne. Vi trengte i det minste noen som styrte oss inn på riktig spor slik at vi ikke havnet på ville avveier, med en 35 kilos tung problemhund.

Tekst: Inger Marie Spange
Heidi Ernst er utdannet hundetrener og jobber med hunder med adferdsproblemer i tillegg til å holde valpekurs. Foto: Inger Marie Spange

Fem hunder og åtte spente eiere møter opp ved Rakkestad hundeklubb. Ikke alle hundene takler like godt at så mange valper møtes, men det er også en del av treningen, forklarer Heidi Ernst.
– De må bli vant med å omgås andre.
Heidi Ernst har i mange år drevet med konkurranselydighet, men ble etter hvert mer og mer opptatt av såkalt problematferd. Hun har gått trinn 1 og 2 hos Innlandet Hundesenter og har mer enn åtte års erfaring med å holde kurs for den lokale hundeklubben. I tillegg gir hun privatundervisning hjemme hos seg selv, eller ved at hun møter hundene og eierne der de bor. I våres startet hun derfor firmaet ‘Trygge Poter’.

Riktig belønning

Etter at hun har snakket litt om forventninger og hva vi skal gjennomgå, starter treningen ute på gressbanen. Første punkt er å finne ut hva slags belønning valpen liker.
– Det er viktig, for hunder gjør ingenting uten at de har noe igjen for det. Hunder gjør noe – enten fordi det er lønnsomt, eller fordi de ønsker å unngå ubehag. Så det første vi skal teste er belønning kun med stemme, så kun med godbit, deretter kun leke og tilslutt kun kos. Som oftest er det godbit i kombinasjon med stemme som fungerer best. Hvis hunden får presentert en godbit men ikke holder oppmerksomheten, er ikke godbiten god nok. Enten er ikke avstanden til andre og det som skjer, stor nok eller godbiten god nok for det miljøet den er i. Fristende omgivelser betyr at du må tilby en mer attraktiv belønning. En gressmatte de kan snuse og leke på, er en belønning i seg selv. Din belønning må trumfe den.

Det er ikke alltid en godbit er mer fristenede enn en gressmatte som kan snuses og lekes på. Foto: Inger Marie Spange

Den viktige snuseturen

– En hunds luktesans er direkte koblet med området i hjernen som prosesserer følelser. Når hunder får snuse, går hjerterytmen ned. En positiv effekt av det er at de trekker mindre. Så gå tur for å dekke hundens behov for å lese Snapchat og Facebookoppdateringer langs veien. For det er det de gjør. Trekker du de med seg, får de kanskje bare med seg en halv beskjed. Det er frustrerende for hunden, forklarer Heidi.
– Å la en hund snuse stimulerer hjernen dens. Det senker hjerterytmen og stressnivået og forbedrer oppførselen til hunden. Å gå sakte gir hunden mulighet til å få med seg og prosessere alle luktene, og det gir deg også innsikt i dens væremåte. Så gå tur for hundens del, ikke din egen, formaner hun.

Når hunder får snuse, går hjerterytmen ned. Foto: Inger Marie Spange

Kontaktlyd

Etter at alle hundene fikk prøve seg ute på gressmatten etter tur, for å finne riktig belønning, går vi over til å finne en egnet kontaktlyd.
– Du bør ha en kontaktlyd, som ikke er navnet til hunden. For navnet sier du hele tiden. Selv bruker jeg susse eller smattelyder. Du begynner med å øve inn kontaktlyden ved å ha hunden foran deg. Lag lyden og gi hunden godbit. Repeter 10-20 ganger og gjør det ofte. Lage lyd, godbit osv. Hunden må assosiere lyden med noe positivt. Så når hunden får ferten av noe i grøfta, kan du heller bruke kontaktlyden isteden for å si nei. Det blir en mer positiv ­opplevelse. Kontaktlyden blir veldig viktig når vi skal lære å gå pent. Kontaktlyden kan stoppe hunden fra å dra i båndet. Hvis hunden gjør noe den ikke skal, for eksempel at den snuser, må du under innlæring, vente med lyden. Men hvis hunden ikke stopper, må du gå inn og hjelpe. Da kan du sette deg på huk, strekke ut hånden med godbit og lokke den til deg.
Heidi forklarer også at hunder ikke er så gode til å generalisere.
– Du kan lære den sitt på kjøkkengulvet, men tar du den deretter ut på plenen vet den ikke hva sitt er. Hunder er derimot gode på å lese situasjoner. Så hvis du alltid tar med godbitbøtta, vil den bli avhengig av å se den for å gjøre det du ønsker. Men gi ofte godbiter i starten, slik at den skal fortrekke å holde seg rundt deg og kombiner med innkallingslyd for at de skal assosiere lyden med noe godt.

Maia og valpen Helia øver på kontaktlyd. Foto: Inger Marie Spange

Reise fra hunden

Heidi har også noen flere tips og komme med.
– Hvor gammel en hund kan være før den er alene en hel arbeidsdag, kommer an på hunden og hvor flinke dere er til å trene på det. Det som er viktig er at ikke hunden sover en hel natt, før den går rett over til å være alene i åtte timer. Da bør hunden få gå en tur først. Det er heller ikke lurt å alltid la hunden hilse på andre hunder. Spesielt hvis du har en stor hund kan det bli problematisk. Lær den å spørre om lov ved å se på deg først. Det er heller ikke optimalt for hunder å hilse når de er i bånd. Da oppfører de seg ikke naturlig, men mer anstrengt.

Hos veterinæren

I løpet av kurset tar vi også turen innom det lokale veterinærkontoret.
– Gå gjerne inn på veterinærkontoret for å veie hunden av og til, rett og slett for at den ikke kun skal ha negative assosiasjoner til veterinæren og luktene der, anbefaler Heidi.
Én og én hund får mulighet til å snuse seg frem fra rom til rom i eget tempo. Det er viktig at den selv får bestemme hvilke rom den ville besøke. Etterpå går vi inn på veterinærens undersøkelsesrom. Valpene får slikke baconost og leverpostei av veterinærens fingre, mens de går opp og ned på bord, som også heves og senkes med en pedal.
– Venn dem til at du tar på beina, rumpa og ørene, tipser veterinæren mens hun tar valpene på de ulike stedene for å sjekke hva man eventuelt måtte trene mer på.
– For jo mer de er vant med å bli tatt på, desto mindre må vi holde dem fast og desto mindre skummelt er det. Så lær hunden å bli håndtert. Da blir den mindre redd når den kommer til veterinæren. Da er det bare stikket som gjør vondt. Lær også hunden å være med i bil utenom de gangene den skal til veterinær. Ellers begynner den å bli redd allerede når den skal inn i bilen hjemme.

Kontaktlyden blir veldig viktig når vi skal lære å gå pent. Kontaktlyden kan stoppe hunden fra å dra i båndet. Foto: Inger Marie Spange

Egne erfaringer var motivasjon

Heidi forteller at hennes egen hund har vært motivatoren for å lære seg mer om problemadferd og hundetrening og å starte Trygge Poter.
– Den har testet både tålmodighet og kunnskap til det ytterste. Men det har ført til at jeg aktivt har søkt og opparbeidet meg mer kunnskap. Og hver gang jeg får muligheten til å hjelpe ekvipasjer som sliter litt ekstra, kjenner jeg på en enorm glede i det de får til. Hjertet mitt brenner for å få hunder trygge og å gi eierne de verktøyene og den kunnskapen de trenger for å ha et best mulig samarbeid med hunden sin. Trygghet er et nøkkelord for meg. Det er viktig uavhengig om du har en familiehund, turvenn eller konkurransehund, avslutter hun.