Skip to content

Amerikaneren mot strømmen

Da Dan Guerrera bestemte seg for å starte opp mikrobryggeri på gården i Korumdalen, fikk han mange velmenende råd om å gi seg mens leken var god. For hvor mange mikrobryggeri har vel ikke startet opp og feilet, og her er det at på til en som vil starte opp i Rakkestad, av alle steder? Ølet kan lages i Rakkestad. Det skal lages i Rakkestad, svarte Dan Guerrera.

Tekst: Ingeborg Øien Thorsland

Noen kilometer vest for Rakkestad sentrum ligger Korumdalen, hvor ­amerikaneren Dan bor med kona Anja, to hunder og seks hester. Ikke bare er gårdsbruket frodig og idyllisk, det har også et helt unikt grunnvann, som utgjør en elementær ingrediens i ølet som brygges på gården.
– Å kunne bruke vann fra egen brønn utgjør hele forskjellen. Ølet må tappes her, smiler Dan og viser veg inn til det lille bryggeriet, et lite rom på bare noen få kvadrat.
– Vi gjorde vaskerommet om til et lite bryggeri. Og det fungerer utmerket. Så langt har jeg produsert over 6000 flasker herfra i løpet av de siste 18 månedene.
Trigget av konkurranse
Det var i 2015 at Dan tok hobbyen sin til et nytt nivå. På konas oppfordring tok han med seg noen flasker hjemmebrygget øl til Østfoldmesterskapet i hjemmebrygg, hvor han fikk en imponerende andreplass. Inspirert av det gode resultatet gjorde han et nytt stunt året etter, hvor han endte opp med å ta storeslem. Pilsen fra Korumdalen gikk rett til topps i konkurransen, både som publikumsfavoritt og dommerfavoritt.
– Det var da jeg begynte å tenke at ja, maybe we have something here, smiler amerikaneren.

Godt kildevann er viktig, men krydderier setter også en distinkt smak på brygget. På krydderhylla til Dan Guerra finnes alt fra ingefær til vaniljestenger. Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Proudly Brewed in Rakkestad

I april 2017 fikk Dan Guerrera, som eneste mikrobrygger i Østfold, godkjent sin søknad om salgsbevilling for sitt Rakkestad øl, og mikrobryggeriet 59N11E var blitt en realitet. Inspirasjon til navnet er hentet fra en bar Guerrera en gang besøkte i Sør Afrika.
– Vi hadde ikke noe navn og prøvde desperat å finne på noe lurt. Så tenkte jeg på hvor vi er, og det er jo Rakkestad, med koordinatene N59 E11, og det var det. Men ingen klarer visst å huske navnet, ler han.

Setningen Proudly Brewed in Rakkestad har også en sentral plass på etiketten. Det er en hyllest til Guerreras far, som i sin tid jobbet som salgssjef i Milwaukee for blant annet ølmerket Pabst Blue Ribbon, forkortet til PBR.
– Nå har skjebnen gjort det slik at også jeg jobber med promotering av bryggeri, akkurat som min far gjorde. Det er flere ganger hvor jeg virkelig skulle ha ønsket å kunne spørre han til råds.

One Man Band

Fra A til Å i Rakkestad. Pakket og klart til levering. Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Dan er oppvokst i ølbryggebyen Milwaukee i Wisconsin, hvor han fikk bryggerifaget inn med morsmelka. Han har alltid vært en øl-elsker og en aktiv hobbybrygger. Da han for ti år siden fant kjærligheten og flyttet til Norge, var det selvsagt at bryggeriutstyret og ­oppskriftene måtte med.
– Oppskriftene har nok blitt litt mer ­europeiske, først og fremst i omgjøringen til gram og kilo, men også gjennom erfaring og ­eksperimentering, forklarer han.

En stor kjele tar opp størsteparten av plassen i det lille bryggeri-rommet. Et svært begrenset arbeidsområde krever streng orden, og alle ting må ha sin faste plass for å unngå rot i systemet.

– Jeg driver et av Norges minste mikro­bryggeri og lever vel opp til navnet. Her er det bare plass til én mann. Jeg gjør alt selv, fra den første batchen er blandet, til den siste flaska er levert, smiler Dan og viser frem de ulike stasjonene.

På en hylle står kanel, muskat og andre ulike smakstilsetninger. På en annen hylle troner et mikroskop og annet laboratorieutstyr. Ulike merkelapper henger på rad og rekke på veggen. I et hjørne står flere kasser med årets juleøl tappet og klart, klare for distribusjon.

Ølbrygging er en langsom og tidkrevende prosess.

– Hvis jeg ville, kunne jeg fint ha jobbet døgnet rundt. Det er alltid en ny prosess som venter når den forrige er unnagjort.
Dan viser frem en tykk perm hvor han har samlet alle oppskriftene og notatene sine, fra første batch ble satt i 1993 og frem til nå.
– Denne inneholder mange utprøvinger og oppskrifter og er svært verdifull for meg.

Dan blar gjennom bunken. Brått stopper han opp og peker på en oppskrift på et gulnet ark.
– Denne hadde jeg helt glemt, den ble jo ­skikkelig god! Jeg tror jeg må jeg sette en ny batch på den, sier han entusiastisk.

Omreisende hovslager

I tillegg til å være mikrobrygger. er Guerrera utdannet hovslager fra USA og har ­spesialisert seg innenfor hovstell på hest. På gården i Korumdalen tar han i mot studenter som vil lære faget . Jobben innebærer også mye reising. Dan er akkurat tilbake etter en travel jobbhelg i Finland, hvor han har drevet klinikkarbeid.
– Jeg underviser både elever og folk som ønsker å kunne ta bedre vare på hestene sine og gi dem riktig stell. Det er ikke så mange av oss, og spesielt ikke så mange som reiser rundt for å lære bort i andre land.

Med mange reisedøgn i året, håper han å etter hvert kutte ned på undervisningen og heller bruke mer tid på bryggingen.
– Så lenge jeg kan klare å tjene nok penger til å overleve, er jeg fornøyd. Jeg har ikke som mål å levere øl til hele verden eller hele Norge. Jeg vil levere godt øl til lokalsamfunnet, til Rakkestad og Østfold.