Skip to content
Tekst: Ruben Grøndahl Utaker Foto: Andreas Strand Renberg

Vårt mål er å bringe mennesker sammen

Fra en campingbil i Sør-Italia til milleniumsfeiring i Betlehem. I løpet av deres 36 års lange fartstid som teatergruppen Stella Polaris, har Merete Klingen og ektemannen Per Spildra Borg reist verden rundt med gjøgling og spill i håp om å bringe mennesker sammen til noe større enn seg selv.

Solen skinner i Sandefjord på det som fort kan bli en av de siste sommerdagene for i år. Vi befinner oss rett utenfor sentrum, på Varden Grendehus – kulturhuset hvor Stella Polaris nå har sitt tilholdssted. Kostymer og kunstverk flyter fritt, og her driver de sammen det mangfoldige teateret som blant annet har: forestillinger, parader, barne- og ungdomsteater, ulike kurs og aktiviteter, samt internasjonalt samarbeid og prosjekter. Etter et tungt år med pandemi og permitteringer, begynner paret endelig å skimte lys i enden av tunnelen.
– I morgen reiser vi til Polen. Vi skal ha en stor utstilling med foto, film og figurer i et nytt kulturhus i Lublin, smiler Merete. – Den fullastede bussen har allerede dratt.

I tillegg samarbeider de med den polske teatergruppen Gardzienice, som de nå skal ha workshops og forestillinger med.

– Dette har vi utsatt lenge på grunn av Covid, så det blir spennende å komme i gang med prosjektet som støttes gjennom EØS-midler, forteller Merete.
De har ofte vært på besøk og fremført i Polen, og ser frem til å komme seg tilbake dit.

– Vi er faktisk ganske kjente der, sier hun med et lurt blikk.

Teaterparets turne

Da Merete og Per først startet Stella Polaris sammen i 1985, etter at de hadde møttes >>
i Oslo gjennom et annet teater, kjøpte de en campingbil og reiste av gårde til Italia. Her spilte de trekkspill og trompet på festivaler og torg, som gamle tiders gjøglere, i flere >> måneder med forestillingen Napoleon med sin hær – Per som Napoleon, og Merete som hæren. De tjente til livets opphold via «hatten», som de selv sier, og de fikk være med å oppleve tradisjonene til de lokale menneskene – noe som satte dype spor.

– Så ble vi inspirert av italienske bambinos og ville ha barn, ler Merete.

Da vendte paret hjem til Norge, og bosatte seg på Sørlandet. Nærmere bestemt i Risør. Her bygget de opp ensemblet, og engasjementet for å jobbe med barn og ungdom vokste sterkere frem. Dette er noe de har fortsatt med til den dag i dag, og er en viktig og sentral del av Stella Polaris.
– Vi har lenge hatt et internasjonalt workshop-prosjekt. Hvor vi brukte EU’s frivillighetsprogram for ungdom EVS (European Voluntary Service), og fikk elever fra ulike land hit. Vi ga dem trening i gjøgling og teater sammen med våre egne, og avsluttet med store forestillinger, forteller Merete ivrig.

Etter et tiår i Risør flyttet paret til Vestfold, hvor det viktige arbeidet med kultur og ungdom fortsatte. På Fossnes fikk de ti lokaler i en nedlagt institusjon for psykisk utviklingshemmede etter HVPU-reformen. Her forteller Merete at det lå en kunstnerlandsby, hvor teateret fortsatte å vokse, blant annet fordi de ble med på å skape den kjente Middelalderfestivalen i Tønsberg.
Så flyttet de etter hvert til Sandefjord, hvor de nå holder til. Siden har gruppen holdt utallige forestillinger og kurs verden over, og sanket priser for sitt arbeid med teater, kultur og ungdom. Blant annet har de mottatt Hans Christian Osterøs minnepris, utdelt av selveste Liv Ullmann.

Paret lister opp OL på Lillehammer og show på Spellemannsprisen som noen av deres største fremførelser. Men opplevelsen som kanskje har gjort aller størst inntrykk, var en miniturné i Midtøsten i forbindelse med milleniumsfeiringen i år 2000. Der besøkte de Betlehem, Gaza og Jeriko.
– Det var jo veldig tøft. Det å spille i Gaza by var helt utrolig. Hvordan folk ble sugd inn i fortellingen, og den energien som var… Dessverre er situasjonen der nede mye verre nå, sukker Merete.

Samfunnsengasjerte

Det er ingen tvil om at teaterparet er opptatt av samfunnet og verden vi lever i. Et av deres største mål har alltid vært å bringe mennesker sammen i felleskap – noe de fortsetter å gjøre gang på gang, og som gir dem drivkraft til å fortsette. Et annet sterkt engasjement de har, og som mange av oss er opptatte av nå om dagen, er planeten og klimaet vårt. Teateret ønsker å rette fokus mot det grønne skiftet gjennom å gå tilbake i historien, og se på hvordan vi mennesker pleide å leve i tett dialog med naturen og skaperverket.

– Vi kan bruke våre forfedres erfaringer til å forstå at vi ikke lenger kan fortsette vårt grådighetsprosjekt i forhold til jordas ressurser, mener Merete.

Det er mye kunnskap å hente fra historien, og det har trolig aldri vært mer interesse rundt temaet enn det er den dag i dag. Vi er alle klar over at det haster å endre kurs – og det vil Stella Polaris hjelpe til med.

Flere dimensjoner

Navnet «Stella Polaris» stammer opprinnelig fra latin, og betyr Nordstjernen. Et passende navn når man forsøker å skape en følelse og opplevelse av noe som er større enn oss mennesker og vår materialistiske tankegang.
– Det finnes kanskje flere dimensjoner som man har glemt litt, her i vår vestlige verden, undrer Merete.
Det ønsker de å gjøre folk bevisste på gjennom å samles. Trene sansene, og komme i kontakt med naturen og det spirituelle. Videreformidle historie, ritualer og tradisjoner. Og selvfølgelig fortelle og underholde.

Farger, flammer og fantasi. Musikk og mytologi. Få med deg et av Stella Polaris sine spektakulære show, neste gang du har mulighet.