Skip to content

Eventyret om Tollerodden

Gjenreisingen av Tollerodden er en fortelling om stor dugnadsånd og gjennomføringsvilje. Og om hvordan en gruppe lokalpatrioter steg for steg restaurerte og gjenreiste en av Larviks mest ærverdige boliger.

Det var en gang på 80-tallet at den tidligere så herskapelige boligen på Larviks flotteste tomt stod til nedfalls. Med knuste vinduer og tagging på gulv og vegger, var båtbygger Colin Archers gamle barndomshjem redusert til et fristed for byens løse fugler.
– Det var fælt å se bygget forfalle, mimrer Per Thorstensen, leder av Tolleroddens Venner og oppvokst i nabolaget.

Thorstensen har mange gode barndomsminner fra somrer med lek og bading på Tollerodden. Det kommunale friområdet med egen lagune, var og er fortsatt, et yndet rekreasjonssted knyttet til Larviks identitet som badeby. Men mens parkområdet blomstret, forfalt den gamle bygningen.
– Vi begynte å tenke på at noe måtte gjøres allerede i 1986, men det gikk 12 år før vi fikk kommunen til å vedta en stiftelse for Tollerodden. Men vi er jo noen stabeiser og kom oss videre, smiler Per.

Fra tollerbolig til kommunalt eie

Husets historie strekker seg tilbake til 1600-tallet. Området og gården Tollerodden har sitt navn fra den tiden tolleren i Larvik hadde hovedsete her og innkasserte klingende mynt til København. I 1794 overtok kjøpmann og skipper Hans Falkenberg eiendommen og ga huset den formen det har i dag. Skotten William Archer overtok i 1826, og Tollerodden var i Archer-familiens eie i over 100 år. Larviks store sønn, båtbygger Colin Archer ble født i huset i 1832 og startet også i sin tid et båtbyggeri ved havna.

Etter at kommunen overtok eieransvaret i 1939, ble huset en tid omgjort til sosialboliger. Vedlikeholdet var så som så, og etter hvert ble det tidligere så stolte huset helt ubeboelig.
– Jeg husker at det bodde en mann på loftet tidlig på 80-tallet en gang, – han var trolig den siste, mimrer Per videre.

Denne utstillingsdukken viser hvordan adelen gikk kledd rundt 1720. Frisør Berit Kaupang har dandert en tidsriktig parykk. Hilde Borgir følger spent med. Foto: Ingeborg Øien Thorsland

En vandring i stilhistorie

Vi sitter i barokkstua, et av Tolleroddens eldste rom.
– Vi fjernet tre lag fra taket og fant til slutt et nydelig tak med dekorasjoner fra 1670-tallet, i et unikt tredimensjonalt mønster, forklarer lederen av Stiftelsen Tollerodden, Hilde Borgir.

Gamle hus rommer mange historier. Derfor har de ulike rommene blitt tilbakeført til ulike tidsepoker med god hjelp fra både konservator og riksantikvar.

  • I restaureringsarbeidet har vi tatt to hensyn, forteller Borgir. – Det første er at huset snakker. Her finnes spor etter ulike tidsepoker og levd liv som vi må ta hensyn til. Det andre er at alle prosjekt som settes i gang, skal være ferdig finansiert. Da vi startet opp dette prosjektet, satte vi oss 26 delmål som skulle realiseres i løpet av et 15 års perspektiv. Og det har vi klart med to års margin, sier hun stolt.
Tidskrevende restaurering: Tapeten i en av stuene har blitt gjenskapt ut fra en liten bit av den originale tapeten. Foto: Ingeborg Øien Thorsland

Dugnadsånd og gjennomføringsvilje

Borgir har vært leder av stiftelsen siden 2002 da restaureringen startet på alvor.
– Vi begynte med å skrive søknader og opparbeide oss tillit. Vi har hele tiden hatt en veldig ryddig stiftelse og stor gjennomføringsvilje. Disse faktorene er, sammen med krysskompetanse, hemmeligheten for at det har latt seg gjennomføre, sier hun.

Nettverk, dialog og tillit har vært et hovedmantra for stiftelsen. Det har kostet 44 millioner å restaurere Tollerodden så langt. 12 av disse millionene er resultat av frivillig dugnadsarbeid.

De første idealistene er med fortsatt og bidrar stadig på dugnadsfronten. Per Thorstensen, som er murmester av fag, er en av dem som har brukt utallige arbeidstimer på restaureringsarbeid.
– Det har vært ganske nyttig håndverk å kunne kan du si, humrer han.

Medborgerskap og utleie

Stiftelsen har hele tiden sørget for å fremme et medborgerskap for Larviks innbyggere.
– Folk flest er både engasjerte og nysgjerrige. Mange kommer igjen og igjen og vil gjerne ha oppdateringer på hva som har blitt gjort siden sist, smiler Hilde Borgir.

Med stort kjøkken, skjenkebevilling og egen kokk, har Tollerodden blitt et attraktivt utleiested for organisasjoner, næringsliv og private aktører.
– Vi har passet på å ha kvalitet i alle ledd, derfor blir vi både valgt og gjenvalgt. Og derfor er det alltid fullbooket hos oss før jul og andre høytider, sier den driftige lederen.

Finn Mørch Andersen, Hilde Borgir og Per Thorstensen foran RS 14 Stavanger og starten på et fremtidig Colin Archer-senter på Tollerodden. Foto: Kjersti Bache

Vil ha et eget Archer-senter

I dag er Tollerodden så og si ferdig restaurert, bare noen rom i husets andre etasje gjenstår. Derfor har stiftelsen vendt sine øyne mot det store parkanlegget. Nå vil de lage et Colin Archer-senter på Tollerodden. Arkitekten bak over 200 skuter og losbåter, deriblant Fridtjof Nansens polskute, Fram, er kjent langt utover Norges grenser.
– Jeg har vært i både i Sør- Afrika og i Australia og har funnet mer info om Colin Archers båter der ute enn her hjemme. Det synes jeg det var på tide å gjøre noe med, sier Borgir.

For selv om Larvik har et eget sjøfartsmuseum, har Tolleroddens venner et eget mål om å hedre byens berømt sønn og ønsker å bygge et opplevelsessenter ved vannkanten. I vår kom RS 14 Stavanger, redningsskøyta som Archer bygget og sjøsatte i Larvik i 1901, tilbake til byen. Nå skal RS Stavanger få avslutte eventyret hjemme på odden i Larvik.
– Nå jobbes det med innvendig restaurering og tilbakeføring av de originale detaljene. Det er stas å få skuta hjem, smiler Per Thorstensen fornøyd.