Gjermund Stenberg Eriksen: Har du fått en Emmy, kan du ikke synes synd på deg selv

Gjermund Stenberg Eriksen
Tekst: Johan B. Johnsen Foto: Ruben Grøndahl Utaker

Serieskaper og Emmy-prisvinner Gjermund Stenberg Eriksen er viden kjent for sine TV-serier og for sin podkast «Trump mot verden» på NRK. Han trådte sine barnesko i Mysen og har bare pene ting å si om denne delen av landet vårt. 

Vi tropper opp hjemme hos Gjermund Stenberg Eriksen bare noen få døgn før den nye TV-serien hans, «Furia», har premiere på Viaplay. 

– Jeg er alltid litt overspent foran lanseringer som dette, innrømmer han. – Jeg våkner mye tidligere om morgenen, og jeg må passe på å ta en løpetur før jeg legger meg om kvelden. Ellers får jeg ikke sove.

Ikke så rart, kanskje, for Gjermund har arbeidet hardt og lenge med denne nye spenningsserien. Ideen begynte han på allerede i 2014, og siden 2017 har han jobbet med «Furia» på fulltid. 

– Jeg er serieskaperen, og dermed både forfatter og eksekutiv produsent, forklarer han. – Sammen med seks andre forfattere har jeg organisert handlingen i «Furia». Hva som skulle skje, hvordan de ulike karakterene skulle utvikles, hva som skulle være deres tanker og følelser. 

– Vi var så heldige å få Magnus Martens til å ta regien. Han har jobbet 10 år i Hollywood og kom hjem for å gjøre dette. Det var stor stas!

Ny tv-serie: «Furia» handler om høyrepopulisme og er den viktigste fortellingen jeg har laget. (Foto: Haakon Lundkvist)

«Veldig mellomst»

Gjermund er født og oppvokst i Folkenborg i Mysen, med mor, far og to brødre. Sammen med storebror og produsent Vegard vant han Emmy-prisen for 2. sesong av TV-serien «Mammon», som har gått på NRK.

– Lillebror Asgeir jobber som faglig leder og amanuensis på Høgskolen i Oslo. Jeg er altså den mellomste broren, og jeg er veldig mellomst, ler han uten å forklare dette nærmere. For det går svært fort i svingene når du prater med Gjermund. Gullkorn kommer på løpende bånd, det samme gjør digresjoner og slengbemerkninger. Du skal virkelig være våken for å få med deg alt. 

Mysen var et spennende sted å vokse opp

Selv om han ikke bruker ordet patriot, så skinner tilhørigheten, nærheten og kjærligheten til Mysen gjennom i det han forteller.

– Du må flytte og så komme tilbake for å oppdage hvor vakker Mysen er, påpeker han. – For det legger du ikke merke til mens du vokser opp her. I Mysen har vi samme type natur som du finner flere steder i Tyskland og Frankrike. Steder hvor du stopper, tar bilder og sier: «Næ, se så flott landskap!» I Mysen har vi dette unike sandlandskapet som er skikkelig kult. Også Glomma synes jeg er kul.

Barndomsvenner: Jeg henger fremdeles med en god del av dem jeg vokste opp sammen med på Mysen.
(Foto: Ruben Grøndahl Utaker)

På Mysen er kultur mye mer enn fotball

– Jeg er også utrolig fornøyd med hvordan Mysen har satset på kultur opp gjennom årene. De har laget revyer og barneteater. Alt handlet ikke om fotball. Nå er jeg veldig glad i fotball, jeg, og jeg har selv spilt fotball for Mysen. Men det er veldig moro med denne andre bruken av krefter og initiativ, synes jeg. Vi hadde Festiviteten med kino, lokalrevy-scene, møte- og fest­lokaler, og bad i kjelleren. Vi som var åtte–ni år, hadde det vilt moro med å leke rundt i bygningen der når vi var på øvelser. Vi dro ut på oppdagelses­ferder i de lange, mystiske gangene og så hva som fantes både over og under scenen. Vi hadde også utestedet Valdis, som bare hadde én eneste utgangsdør. På utsida der kunne det oppstå ganske røffe ting og situasjoner på seine kvelder. Så Mysen var et skikkelig spennende sted å vokse opp.

Har du fremdeles kontakt med mange av dem du var sammen med som barn?

– Ja, jeg henger fremdeles med en god del av dem. Hun jeg har aller mest kontakt med, Ellen Lange, har jeg faktisk kjent siden jeg var tre måneder gammel. Og vi er fortsatt bestevenner.

Sa opp jobben noen minutter før flyene traff World Trade Center

– Etter videregående ble det noen år på Universitetet i Oslo?

– Ja, der var jeg i syv år, den siste tiden som lærer på et studium som heter Humanistisk prosjekt­semester. Jeg trivdes ekstremt godt der, men valgte likevel å gå fra den trygge jobben for å starte en langt mer usikker tilværelse i reklamebransjen. Jeg sa faktisk opp morgenen 11. september 2001. Og så smalt det der borte i New York …

Har du fått en Emmy, kan du ikke synes synd på deg selv

Emmy Statue

De neste 11 årene jobbet Gjermund i flere reklame- og kommunikasjonsbyråer. Men samtidig ønsket han å gjøre noe mer ut av sin genuine interesse for film og TV-serier.

– I 2007 hadde jeg et krisemøte med broder Vegard, forteller han. – Han laget da dokusåper og underholdning, og vi bestemte oss for å satse skikkelig ved å skape en god historie for TV. Dermed kom vi opp med ideen til «Mammon». Det tok oss syv år å få den TV-serien på lufta. Men det var det verdt.

– Ja, det får en si. Sesong 2 av «Mammon» ble jo beæret med Emmy-pris.

– Det var jo også det som var målet, smiler han lurt. – Emmyen vår står godt synlig plassert på hylla der borte. Såpass stolt er jeg av den.

– Ja, det skulle da bare mangle!

– Jo, jo. Jeg må innrømme at jeg tenker ofte på den, i hvert fall en gang i uka. Og spesielt hvis jeg synes verden går meg imot. Da tenker jeg: «Har du blitt hedret med en Emmy her i livet, har du ingen grunn til å synes synd på deg selv.» 

– Den viktigste fortellingen jeg har laget

Etter suksessen med «Mammon» har Gjermund vært involvert i flere TV-serier. Først som en av tekstforfatterne i «Aber Bergen» på Viaplay, deretter idé og manus til «Livstid» på NRK. Og nå altså «Furia».

– Dette er den viktigste fortellingen jeg har laget, sier han alvorlig. – Den starter pent og pyntelig i Romsdalen, i en varm, hyggelig og veldig vakker bygd – nesten like vakker som Mysen, men med litt mer fjell.

– Men «Furia» handler vel mest om høyreekstremisme og terror?

– Ja, men også om høyrepopulisme og om hvordan digital interaksjon radikaliserer og mobiliserer. Slikt skjer ikke så langt unna som vi gjerne vil ha det til, og de fleste av oss vet nok lite om hvordan slike ord og krefter virker. 

– Så vi laget denne spennende fortellingen for å gjøre det lettere å forstå hvilken stor betydning og makt ord har. Men også for å vise hvilke fatale konsekvenser dette kan føre til. At vi dermed kan få folk til å øke beredskapen mot denne typen krefter. Så jeg håper at «Furia» vil reise langt og bli sett av veldig mange, både i Norge og ikke minst nedover i Europa. Ja, i resten av verden, også. 

Gjermund og Shaun I "Popkorn og politikk", utenfor NRK huset.
«Popkorn og politikk» (Foto: NRK)

Politisk podkast hver fredag

– Dette bringer oss jo over i podkasten din, «Popkorn og politikk», som du har på NRK sammen med Shaun Henrik Matheson hver fredag. Der er jo temaet ofte det samme som i «Furia».

– Ja, i alle fall innimellom. Men podkasten handler også mye om politikk og makt rundt omkring i verden. Om hvordan det brukes samme type grep der, som dem du finner i TV-serier og ­filmer. Mektige politikere har gjerne super­strateger som hjelper dem å formulere budskapene de ønsker å få ut til folket, og i hvilken rekkefølge de skal presenteres. Konkurransen om oppmerksomheten er jo stor, og for politik­erne gjelder det å bli sett og oppnå respekt. For de har jo ofte et valg de skal vinne.