Skip to content
Tre menn på jakt etter helleristninger
Tekst og foto: Inger Marie Spange

Helleristningsbygda Råde

Da dette trekløveret startet å jakte på helleristninger var det funnet 8 stykker i Råde. Nå har den historieinteresserte kameratgjengen avdekket 112 nye helleristningsfelt i bygda. Noen av Norges mest sensasjonelle funn de siste årene er gjort nettopp her. 

Det var en liten tilfeldighet at Tormod Fjeld gjorde det niende funnet i 2015.

– Jeg bodde da i Saltnes og gikk tur med hunden min. Så fant jeg noen groper som så litt underlige ut. Jeg har vært veldig interessert i stein og vært med i en geologiforening. Så jeg tenkte at dette ikke så helt naturlig ut. 

Fikk blod på tann

Han begynte å undersøke hva dette kunne være, og kom over en gruppe på Facebook da han søkte på helle­ristninger. Der kom han i kontakt med Magnus Tangen for første gang.

– Han svarte at dette så spennende ut. 

Tormod tok deretter kontakt med arkeologer i fylkes­kommunen, som etter selvsyn kunne bekrefte at dette var skålgroper. 

– Da var jeg i gang og fortsatte å letingen rundt Onsøy og Saltnes når jeg gikk turer. I 2016 møtte jeg Magnus, da vi dro for å se på et felt jeg hadde funnet i Fredrikstad. Vi fant mange felt den sommeren. Så ble Lars Ole Klavestad med rett etter det, forteller han.

Nå treffes trekløveret omtrent ukentlig for å gå på helleristningsjakt. Og i Østfold, i løpet av de siste årene, har de til sammen snart avdekket 500 felt hvorav en stor andel ligger i Råde.

– Det er i Råde utviklingen har vært størst med tanke på utgangspunktet, sier Lars Ole.

En av ristningene trioen fant i Råde hadde nærmere 600 skålgroper, det høyeste antallet som er funnet her til lands. Og ristningen har over 20 stjerner. Det er første gang man har funnet stjerner og kryss på en ristning her i Norge. (Foto: Tangen, Klavestad, Fjeld)

Bruker kart og flyfoto

– Hvordan finner dere ristningene?

– Vi er avhengig av at bergene ligger synlig og at de ikke har mer mose enn at den kan kostes av. Bergene finner vi enten ved hjelp av kart eller flyfoto. Også må vi litt opp i høyden fordi havnivået for 3000 år siden lå omtrent femten meter høyere enn i dag, forklarer Magnus.

Helleristningen de skal vise meg denne ettermiddagen ligger på rundt 23 meters høyde. 

– De fleste helleristningene vi har funnet i dette området ligger på 29 meter, legger Tormod til.

– Den gangen lå dette området ikke langt fra stranda, sier Magnus.

Kameratgjengen er som regel ute fra skumringen og ut i nattetimene og bruker lykter for å kunne avsløre fjellenes gamle hemmeligheter.

Gravhauger

– Det går rykter om at Tormod kan være på sporet av et vikingskip i bygda også?

– Da tenker du nok på et gravfelt som man kan se på et flyfoto. Det er rundt åtte sirkler i en åker som antagelig er overpløyde graver. Det er ikke umulig at det kan ligge igjen rester av en kjøl i et slikt gravfelt, sier Tormod.

– Det finnes ingen sikre bevis på det. Men det var slik de fant Gjellestadskipet i Halden, sier Lars Ole.

– Men disse gravene og helleristningene dreier seg om en stor forskjell i tid, understreker Magnus.

3000 år gamle

Helleristningene er ikke daterte, men det finnes avbildninger av gjenstander som kombinert med reelle funn datert til bronsealderen gir oss holdepunkter. Høyden over havet kan også indikere alderen.

– De fleste av de 1000 feltene som er funnet i Østfold, befinner seg i en viss høyde. Det tyder på at de har forholdt seg til noe, som for oss er litt usynlig i dag, men som ganske sannsynlig var vannlinja, forklarer Magnus Tangen.

– Det laveste vi har funnet ligger på rundt 11 meter. Det ligger så lavt at vi sannsynligvis har kommet inn i jernalderen og dermed er det yngste vi har funnet, sier han.

– De fleste helleristningene er knyttet til bronsealderen og da snakker vi om rundt 3000 år tilbake i tid, og særlig den siste tiden som er 800-700 år før Kristus, sier Magnus.

– De største helleristningsfunnene i Norge i de senere årene er gjort her i Råde, forklarer Lars Ole.

Et av Rådes største hellerisningsskip ble oppdaget i april 2020 og har en lengde på 1,7 meter. etter oppdagelsen tolkes og krittes linjene for dokumentasjon. Krittet forsvinner med de neste regnskyllene. (Foto: Tangen, Klavestad, Fjeld)

Hellerisningser er hverken røde eller hvite og oppleves best i riktig lys. Lavt sollys eller kunstig lys i mørket maner fugurene frem fra fjellet. (Foto: Tangen, Klavestad, Fjeld)

Populært boområde

Navnet på de ristningene de leter etter kalles ofte jordbruksristninger.

– De er knyttet til bygdene der du også har de beste jordbruksforholdene i dag, og som ligger i nærheten av havet, som Østfold, delvis Akershus, Rogaland og Trøndelag.

– Hva sier disse funnene om befolkningstettheten på den tiden?

– Den har sannsynligvis vært ganske stor, sier Magnus Tangen.

– Fordi at det her har vært godt grunnlag for mat og rikdom, fordi vi har disse kontaktflatene ned mot Europa fra Oslofjorden. Men også via landeveien som gikk omtrent der E6 går i dag og nedover i Sverige, sier han.

Endret historieteorier

Fram til rundt 1980 eksisterte det en teori om at alle helleristninger ­fantes mellom Kungälv ved Gøteborg og Glomma, og at de bare var risset på granitt. Den første teorien er for lengst tilbakevist.

– Grensen for granitt går tvers igjennom Råde. Den stopper i Karlshus og vest for er det gneis. Men Tormod har også funnet helleristninger i gneisen, sier Lars Ole.

– Vi har funnet et par områder i Råde som er i gneis, et her ved Skinnerflo og et i nærheten av Rygge, forteller Magnus.

– Det som er typisk er at de er funnet på yttersiden av raet, på leir­slettene. Men for to år siden begynte vi å finne ristninger på stener oppe på raet i Råde. Den første helleristningsstenen var et gjennombrudd, og i etterkant har vi funnet flere, sier han.

– I Østfold har vi nå funnet mellom 20 og 30 slike steiner. Men de er nok mer knyttet til graver og gravfelt. Så man kan tenke at en helleristning er knyttet til ritualer, forklarer Tormod.

Enestående funn

En av ristningene trioen fant i Råde hadde nærmere 600 skålgroper, det høyeste antallet som er funnet i Norge.

– Og det var mellom 20 og 30 stjerner. Det er første gang vi har funnet det i Norge, sier Lars Ole.

– Det finnes noen i Sverige, men ikke mange, sier Tormod.

Lars Ole viser frem bilder fra et annet funn.

– Her er det bilde av hester, som nettopp var kommet til Norge på den tiden. Det morsomme er at de fremdeles holder på med hester på den gården. Der har det vært 3000 år med hestedrift, sier han.

For mange av helleristningene er funnet tett på Rådes eksisterende gårder. Noe som kan tyde på at det har vært drevet gårdsdrift på de eksakt samme stedene i tusenvis av år.

– Det er ikke funnet så mange bronsealder-gårder. Men det er sannsynlig at gårdene har ligget på de samme stedene hele tiden, tørt oppe på kollene, og at de har bygget nye hus der de gamle lå, forklarer Lars Ole.

Helleristningsbygda Råde

– Hvordan kan Råde ta en posisjon som helleristningskommunen?

– Jeg tror det er viktig med formidling til barn og unge. Hvis du ser 17. mai-toget i Sarpsborg og Fredrikstad så har mange skolefaner en helleristning på seg. Det er viktig for identiteten.

– Hva med helleristningsvandringer, er det noe dere gjør?

– Vi liker å bli spurt først, smiler Lars Ole lurt og legger til:

– Men det har vært to ganske spesielle år med korona-
restriksjoner nå.

– Er det slutt nå, eller er det flere helleristninger å finne her i Råde?

– Vi kan vel si at vi vet at det finnes mer, avslutter Magnus med et smil og får støtte av de historieinteresserte skattejaktkameratene, Tormod og Lars Ole.