Everything but the girl
Everything but the girl er en nostalgisk feel-good-roman som utspiller seg i London høsten 1984.
Forfatter Erik Grønner fra Larkollen, er ute med ny bok. Everything but the girl er en nostalgisk feel-good-roman som utspiller seg i London høsten 1984. Romanen inneholder det meste. Alt fra jakten på kjærligheten og vennskap til utpressing og kontorrivalisering.
Tekst: Inger Marie Spange
Allerede i 2008 var jeg en av dem som fikk lese det første utkastet, i Møllebyen skriveforum.
– Jeg var i London da jeg begynte å skrive boka, forteller Erik, som skrev de første syv eller åtte kapitlene på engelsk, som senere ble oversatt til norsk.
– Ved å skrive på engelsk fikk jeg den riktige stemningen. Selv om kapitlene har blitt omskrevet flere ganger etter det, har stemningen i boka forblitt ganske britisk, forklarer han.
Ble en rikere bok
Likevel har det gått mange år fra starten til endelig utgivelse.
– Jeg begynte å skrive på denne boken rett etter utgivelsen av min første bok. Men forlag vil gjerne at forfattere skal holde seg til én og samme sjanger. Derfor måtte jeg legge dette på vent og skrev i stedet thrilleren Klima X, som var en oppfølger til Brent B. Fordelen med at jeg lot manuset ligge for så ta det fram igjen, er at i mellomtiden har det dukket opp mange nye historier, innfall og kunnskap jeg har kunnet føye til. Det ble en rikere tekst fordi jeg jobbet med den i så lang tid, forklarer Erik.
London som kulisse
Det skinner igjennom at forfatteren har store kunnskaper om London og mye av det erkebritiske.
– Jeg bodde selv i London i 1984 og 1985. Stedene, kulissene og miljøene jeg har beskrevet er autentiske.
Erik Grønner er forfatter fra Larkollen. Foto: privat.
En del av handlingen er lagt til et ingeniørkontor der vi designet offshoreinstallasjoner, et miljø ikke så mange kjenner, sier Erik som selv er ingeniør.
– Plottet er en ren fiksjon, men karakterene er ganske autentiske. En sammensetning personligheter fra mange ulike land som du kunne finne på ingeniørkontor på den tiden, sier
Erik, som presiserer at hovedpersonen Magnus ikke er ham selv, selv om han har fått samme bakgrunn og til dels historikk.
Tilfeldigheter
Hovedtråden i fortellingen er drømmejenta Magnus får et glimt av på Tate Gallery, eller som det står i boken; «et øyeblikks bilde av en jente skapt for ham. Det brente seg fast på netthinnens fotoalbum og kom til å forbli der resten av livet».
– Jeg hadde den samme opplevelsen for veldig mange år siden da en jente kom syklende nedover Kongens gate her i Moss, med en alpelue på snei, smiler Erik og kan røpe at denne kvinnen fremdeles er mer enn et nært bekjentskap.
I London i 1984 blir magiske krefter satt i spill og ved en tilfeldighet treffer Magnus snart på Louise igjen, i en klesbutikk i Kings Road, riktignok fortsatt fotfulgt av en adelig venn.
Han har tidligere gitt ut følgende romaner:
- Brent B (2007)
- Klima X (2009)
- Easy Riders (2011)
- En mann, en bro og Felicia Wang (2014)
- Skipsbyggerne (2016)
- Banesår (2019)
Livet utenfor ingeniørkontoret
Selv om Magnus har valgt ingeniøryrket er han levende opptatt av film, kunst og litteratur.
Han higer også etter å oppleve London på nært hold med mennesker fra alle verdenshjørner. De første ukene er han likevel ensom på sine byvandringer, bare ledsaget av skisseblokken. Hvert kapittel i boken er illustrert med en av tegningene hans.
På en av sine søndagsekspedisjoner entrer Magnus en italiensk restaurant i Soho og etter et ufrivillig intervju og en ansettelsesprosess helt utenom det vanlige ender han opp med en søndagsjobb som kelner.
– Jeg ønsket å introdusere et miljø som sto i kontrast til ingeniørfirmaet. Dessuten er jeg veldig glad i italienske mattradisjoner og syntes det var gøy å gjøre research om akkurat dette. Gjennom Magnus og restauranten får vi sanselige beskrivelser av de mest utsøkte retter og kulinariske opplevelser.
– Også derfor er boka blitt bedre over tid. Jeg har fått større innsikt i italiensk kokekunst siden jeg begynte å skrive i 2008. Matbeskrivelsene kommer rett fra hjertet, samtidig som det er hentet inspirasjon fra italienske restauranter i inn- og utland der innehaverne har betrodd meg noen av hemmelighetene sine.
Kriminelt bakteppe
Bak kjærlighetshistorien finnes det også et litt mørkere bakteppe der Dino og damene på den italienske restauranten blir utsatt vold og utpresning.
– Jeg valgte å dra inn et spenningsmoment, slik at det står mye på spill for Magnus etter hvert, ikke bare på kjærlighetsfronten og i hanekampen på ingeniørkontoret.
Magnus forviller seg også inn i et rikmannsmiljø i Belgravia gjennom å redde en full mann fra lovens lange armer.
– Scenen er hentet fra virkeligheten. En formiddag jeg gikk gjennom South Kensington, sto en fyr og strevet med å åpne bildøren på en Rolls Royce. ‘Her I am, it’s Saturday afternoon and I’m slightly pissed’, sa han, før han kjørte av sted. Så jeg har utbrodert den scenen slik at den i stedet blir Magnus´ inngangsbillett til en brokete venneskare og en livlig partyscene. En kommer ikke utenom at historier fra virkeligheten overgår alt annet. Under bearbeidelsen av boken ble jeg kjent med en arkitekt som ble blakk midt i et semester og overlevde studietiden i London bare fordi han ble med på veddeløp og satte sitt siste pund på en tilfeldig bikkje. Dette har også fått sin plass i boken.
Fellesnevner i alle bøkene
Den første romanen Erik Grønner skrev, handlet om oljebransjen. Den neste om klimaet, den tredje om sleipe investorer, den fjerde om en mulig bro-konflikt i lokalmiljøet, så en om skipsbygging i en by ved Oslofjorden. Den sjette handlet om jernbaneutbyggingen i Moss.
– Hva er fellesnevneren med disse og Everything but the girl?
– Den røde tråden er åpenbart at det er en ingeniør som skriver, humrer Erik.
– Betyr tittelen at Magnus får alt bortsett fra jenta, eller mister han alt bortsett fra jenta?
– George Orwell, uten sammenligning ellers, befant seg i en optimistisk tid, noen år etter krigene da han skrev en dystopisk roman om London i 1984. Jeg har gjort det omvendt, røper han med et lurt glimt i øyet.